Redigerer Jakob Sande (avsnitt)

=== Fredrikstadårene ===
[[Fil:Fredrikstad høiere almenskole.JPG|mini|Fredrikstad høiere almenskole; Jakob Sande arbeidet som lektor der fra 1935 til 1946]]
I 1935 fikk Jakob Sande et vikariat som lærer ved [[Fredrikstad høiere almenskole|Fredrikstad kommunale høgre almenskole]]. Stillingen ble gjort om til fast stilling året etter, og han beholdt den fram til han flyttet i 1946. I [[Fredrikstad]] underviste han i norsk, [[tysk]] og [[historie]], og han skal til å begynne med ha trivdes bedre i jobben enn han hadde trodd <ref name="E258">Ove Eide, side 258-262</ref> da han egentlig ikke ønsket å jobbe som lærer. Som lærer kunne han både være fjern og uforberedt, men også brennende engasjert, særlig om det stod dikt på timeplanen.

Sande var med i lektorlaget og leste gjerne egne dikt på møtene der. På et møte i laget traff han Solveig Yttrelid som han giftet seg med i 1942.<ref name="E258" /> Sammen fikk de datteren [[Siri Sande]] i 1943, som senere gikk hen og ble professor i klassisk arkeologi. Da Jakob Sande flyttet fra Fredrikstad i 1946, etablerte de hver sin husholdning. Ekteskapet ble oppløst i 1952.<ref name="NBL">Eirik Helleve. {{NBL}}, 2004</ref> Det var også i lærerkollegiet han fikk inspirasjon til å skaffe seg en [[lutt]], et instrument som har blitt sterkt forbundet med Sande. Han var på besøk hos rektoren sin som sa at Sande burde bytte ut [[gitar]]en med en lutt siden gitar var [[Frelsesarmeen]]s instrument.<ref name="E258" />

Til tross for en positiv start trivdes ikke Sande særlig godt i lærerjobben eller i Fredrikstad. Han hadde også en anstrengt økonomi, og [[Andre verdenskrig|krigsårene]] gjorde ikke situasjonen lysere for ham. Flere ganger, både før Fredrikstadårene, i løpet av disse årene, og senere, måtte han be forlaget om økonomisk støtte og forskudd på honorar.<ref name="E258" />

Sammen med en svoger, Torgeir Audunson, vant Jakob Sande en visekonkurranse i regi av [[Bondeungdomslaget]] på slutten av 1930-tallet. Sammen hadde de skrevet tekst og melodi til «Vestlandsvalsen» som ble utgitt på plate i 1939 med [[Ottar E. Akre|Akres trio]] og Audunson som [[vokalist]].<ref name="E258" />

Årene i Fredrikstad var produktive med tanke på bokutgivelser. I 1935 gav han ut sin første novellesamling, ''Straumar i djupet''. Kritikken var variert, men generelt ble han vurdert lavere som novelleforfatter enn som lyriker.<ref>Ove Eide, side 194</ref> Diktsamlingen ''Villskog'' kom i 1936 og ble vurdert som et tilbakeskritt for dikteren Jakob Sande.<ref>Ove Eide, side 195-196</ref> Til tiårsjubileet for hans første utgivelse ble det gitt ut en diktsamling som bestod av 51 dikt fra de fire første diktsamlingene pluss ti nye dikt. Samlingen fikk navnet ''Krossen og sleggja'' og kom ut i 1939, og den ble ledsaget av intervju og oppsummeringer av forfatterskapet hans i flere aviser.<ref>Ove Eide, side 196-201</ref> I løpet av krigsårene gav Jakob Sande ut sin eneste bok på et annet forlag enn Gyldedal. Novellesamlingen ''Eit herrens vér'' var klar i 1943, og på det tidspunktet var Gyldendal [[Nazisme|nazikontrollert]]. Etter råd fra en venn gav derfor Sande ut boken på det uavhengige Tell forlag. Den ble trykt i 6000 eksemplarer, men ble lagt på vent til etter krigen og kom ikke i salg før i 1945. Samme år kom diktsamlingen ''Guten og Grenda''. Kritikerne så i denne samlingen en endring i forfatterskapet, fra en radikal dikter med sans for det groteske og humoristiske til en mer patriotisk idylliker.<ref>Ove Eide, side 289-293</ref>