Redigerer Jørleif Uthaug (avsnitt)

=== Skulptur ===
[[Fil:Jørleif uthaug sort fetisj 1968.jpg|thumb|''Sort fetisj'' (1968) er karakteristisk for hans 1960-tallsarbeider: sveiset jern satt sammen av ''[[Objet trouvé|objets trouvés]]'' eller «jernskrap».

«''Disse jernskulpturene mangler all konvensjonell skjønnhet, de er ikke til pynt, de er rå, ja, brutale, men de taler til oss med sine sterke uttrykk»<ref>Sitat Parmann 1981,s 36</ref>


----
<br />«Han ville gjerne gi sine skulpturer kontur, men voktet seg vel for å gi dem profiler, de måtte ikke ligne på noe, aller minst noe de ikke var ment å illudere. Hvis du vil lage en abstrakt skulptur hvor formen er alt, og den fra en viss vinkel for eksempel kommer til å ligne på en hane og fra en annen vinkel en maske, da er ikke skulpturen blitt løst, slik far ville løse den. Den moderne skulptur skulle ikke gjengi kjente former i mulige og umulige varianter, den skulle ikke danne fasonger, den skulle skape nye former man ikke hadde sett før, bli en ny sort individualitet. Skulptur var på vei mot 'form'»<ref>Geir Uthaug 2011, s. 216</ref>]]
Han laget sin første skulptur, en 32&nbsp;cm stor hest i bronse, i 1958. Hans neste skulpturelle arbeid kom i 1963; den 6 meter høye skulpturen på Drammen tinghus' fasade<ref>[http://www.uthaug.net/jorleif/hovedverk03.php uthaug.net ''Justitia''] {{Wayback|url=http://www.uthaug.net/jorleif/hovedverk03.php |date=20160304210002 }}</ref> er utført i hamrede kobberplater og har et visst preg av å være tenkt som et relieff, men er frigjort fra veggen bak, og er i realiteten en rundskulptur.<ref name="NKL">''Norsk kunstnerleksikon'', 1986</ref><ref>Parmann 1981, s. 34; Uthaug 2011, s. 141</ref> Skulpturen har navnet ''Justitia'' etter [[Justitia]], rettferdigheten gudinne, og er klassisk fremstilt med vekt og sverd. Sønnen Geir Uthaug skriver i sin bok om faren at Justitia kan være inspirert av den samtidige britiske kunstneren [[Jacob Epstein]]s skulptur av [[Erkeengelen Mikael|Mikael]] på {{Ikkerød|Coventrykatedralen}}.<ref>Uthaug 2011, s. 138</ref>

I utlandet var kunstnerne begynt å ekseperimentere med jernskulptur, satt sammen av såkalte ''[[objet trouvé]]'', tilfeldige metallstykker, og dette fascinerte Uthaug. Han lærte seg å sveise på Akers mek og viste sine jernskulpturer for første gang på galleri KB (Kaare Berntsen) i Oslo i 1963. Hans første jernskulpturer var «abstrakte, røffe og ofte aggressive {{Sic}} i uttrykket»<ref name="NKL" />, men uttrykket endret seg i løpet av 1970-årene til det «roligere og mer harmoniske»<ref name="NKL" />.

{{Sitat|Jeg er opptatt av det 3-dimensjonale og av rommet - «the Space» - den atmosfære som skulptur må ha, enten man arbeider på det abstrakte plan eller det figurative. …Jeg er fascinert over arbeidet med å skape skulptur fra former som jeg kutter ut av hårdvalsete metallplater, bøyer og bender dem eller hamrer dem over amboltens massive tyngde - gi dem liv - sveise dem sammen ved sveiseflammens varme og sveiseloddets 90°C smeltepunkt - sette formelementene sammen i ekspanderende konstellasjoner og la dem fange rommet, innta rommet, som skulptur,|Jørleif Uthaug<ref>Uthaugs egenerklæring i boken ''Norske billedhoggere i dag : forskjellige teknikker og materialer : 131 kunstnere presenterer seg selv''. Tanum-Norli, 1983. ISBN 82-518-1721-8</ref>}}

;Vital movement
I 1964 ble han invitert til England der han holdt en stor utstilling av nonfigurative malerier og jernskulpturer på The Laying Art Gallery. I 1968 holdt Uthaug en stor utstilling i Trondheim med jern- og stålskulpturer og nonfigurative malerier, og samme år ble Uthaug inivitert til å holde utstilling i the Vincent Price Gallery i Chicago i USA. Her viste han flere jernskulpturer og nonfiguratuive metallrelieffer. Utstillingen ble en suksess for kunstneren, som fikk i oppdrag å lage en stor metallskulptur til styrerommet i Kresgee Company i deres administrasjonsbygg i Detroit; bygget er senere overtatt av [[Kmart]]. Dette arbeidet, som fikk tittelen ''Vital Movement'', sto ferdig i 1971. Skulpturen måler 2,7 x 1,5 x 0,9 meter, og står i et åttekantet styrerom. Biografen Parmann skriver om ''Vital Movement'' at «''Det var utvilsomt Uthaugs hittil mest spennende og virkningsfulle skulptur. Sokkelen er en del av hele formen. Skulpturen reiser seg fra sokkelen og slår ut sine former i store, enkle, favnende plan som et stort levende hjerte. Øyet følger uanstrengt formene som åpner og lukker seg, spenner imot og gir etter i en - ja, vital rytmikk''.» og «''Det vitale, pågående og ungdommelige i Uthaugs kunst fant for første gang sitt toppladede balansepunkt […] Her var han kommet i nærheten av seg selv, og alle de internasjonale forbilder han har søkt inspirasjon og hjelp hos fra [[Picasso]], [[Julio Gonzales]], [[Antoine Pevsner|Pevsner]], [[Naum Gabo|Gabo]], [[Constantin Brâncuşi|Brancusi]], [[Giacometti]], [[Henry Moore]], [[Lynn Chadwick|Chadwick]], [[Reg Butler]], [[Alexander Calder|Calder]], [[Victor Pasmore|Pasmore]] og til dansken [[Robert Jacobsen]] ikke å forglemme, til alle disse modernismens pionerer har Uthaug kunnet si takk for hjelpen og takk for følget.''»<ref>Parmann 1981, s. 56 og 66</ref><ref>Flere vurderinger av verket på http://www.uthaug.net/jorleif/hovedverk07.php{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

;Stål og tambak
Hans skulturer på 1960-tallet hadde vært mindre, abstrakte arbeider i sveiset jern, ofte kantete og basert på skrapjernsbiter. Han videreførte dette på 1970-tallet, men tiåret medførte også flere større arbeider i stål og tambak, mer gjennomarbeidet utformet til avrundede elementer. ''Skulptural front'' fra 1970 ved [[Godlia skole]] Oslo, er et overgangsverk, med røffe kanter, men med rundede former. Karakteristiske arbeider fra 1970-årene er ''Ekspansjon'' fra 1977 i Mandal, fasaderelieffet hos [[Bergen Bank]] 1976 og ''Hellebard'' 1980 ved [[Sogn videregående skole]].<ref>[http://www.uthaug.net/jorleif/skulpturer.php uthaug.net ''Skulpturer''] {{Wayback|url=http://www.uthaug.net/jorleif/skulpturer.php |date=20160423084116 }}: ''Skulptural front'', ''Hellebard'', ''Guard'' og Bergen Bank-fasaden mfl</ref> Til denne gruppen arbeider hører også ''Guard'', 1979, som er i privat eie.<ref>Arkitekt Njål Eide i katalogen fra Galleri Steen 1997: «En dag kom Jørleif forbi det nye kontorbygget mitt på Lysaker. 'Kan jeg få sette en skulptur som en prøve utenfor bygget ditt?' spurte han. […] Da den kom på plass måtte jeg kjøpe den, og den har gledet meg i alle år.»</ref> De fleste av disse ble utført i stål, men han brukte også materialer som [[corteenstål]], som har en rustrød farge uten å ruste, og kobberlegeringen [[tambak]], som i Bergen.

[[Fil:Jørleif uthaug amfitrite 2.jpg|thumb|Utsnitt av ''[[Amfitrite, bølgen og havfuglene]]''.]]
;Amfitrite, bølgen og havfuglene
I 1977 vant han en lukket konkurranse utlyst av Porsgrunn kommune med verket ''[[Amfitrite, bølgen og havfuglene]]''. På grunn av sykdomsperioden i 1981 og flere andre forhold tok det tid før verket ble fullført, og senere kunne avdukes i Porsgrunn 11. mai [[1985]] av daværende kulturminister [[Lars Roar Langslet]]. Verket består av en 4 meter høy bølgeform, en svevende kvinneskikkelse, oppkalt etter den greske gudinnen [[Amfitrite]] og to fugler i flukt, foran kvinnen. Uthaug hadde ikke laget mange tilsvarende skulpturer med figurative elementer tidligere, men hadde laget flere arbeider med tilknytning til sjø og sjøfart, blant annet som dekorasjoner på cruiseskip. «''Bølgen er unik i Jørleifs produksjon. Den er en sammensmeltning av to stilarter – den abstrakte figurasjon og den frie form. Her møtes Jørleif som billedskaper og Jørleif som konstruktør. […] Det ser ut som om kvinnen svever fritt, bare på ett punkt er hun sveiset fast til den bærende hovedformen der hun synes å utfordre selve loven om tyngdekraften''».<ref>Uthaug 2011, s. 275</ref>