Redigerer Jødisk historie i England (avsnitt)

=== Massakrene i London og York (1189–1190) ===
[[Rikard I av England|Rikard I]] hadde tatt korset, det vil si gitt løfte om å dra på korstog, før han ble kronet den [[3. september]] [[1189]]. En antall framstående jøder i England presenterte seg selv for å gi kongen sin hyllest ved Westminster, men det synes som om det var en for form overtro å tillate jøder å være tilstede ved en slik hellig seremoni, og de ble jagd bort fra banketten etter kroningen. Øyeblikkelig spredte det seg et rykte fra Westminster og til [[City of London|London by]] at den nye kongen hadde beordret alle jøder drept. En mobb av pøbler samlet seg i [[Old Jewry]], en gate i London hvor jøder dominerte, og etter forgjeves å ha angrepet de sterke steinhusene i løpet av dagen satte de dem i brann i løpet av natten. De som forsøkte å flykte fra sine brennende hjem ble angrepet og drept. Kongen var rasende over denne fornærmelsen på hans kongelige verdighet, men brydde seg ikke om å straffe overgriperne, antagelig på grunn av deres store antall. 

Etter at Rikard I reiste fra England på det [[tredje korstog]]et, brøt det ut opptøyer med tap av liv i havnebyen [[King's Lynn]] i [[Norfolk]] hvor noen jøder forsøkte å angripe en døpt trosfrende som hadde søkt tilflukt i en kirke. Byens befolkningen raste mot dem, satte husene deres i brann og drepte dem med sverd. Også i [[Stamford Fair]] den 7. mars [[1190]] ble mange drept, og den 18. mars ble hele 57 mennesker drept ved [[Bury St. Edmunds]]. Jødene i [[Lincoln (England)|Lincoln]] reddet livet kun ved å søke tilflukt i en borg.

[[Fil:Cliffords Tower from behind.jpg|thumb|Festningen i York, hvor jødene i York ble drept i 1190.]]
Isolerte angrep på jøder skjedde også i [[Colchester, England|Colchester]], [[Thetford]], og [[Ospringe]], men den mest iøynefallende og umenneskelige hendelsen skjedde i [[York]] om natten den 16. mars (dagen for den jødisk fest [[Shabbat ha-Gadol]], sabbaten før påskefesten) og 17. mars 1190. Jødene i York ble alarmert av de foregående massakrene og ved at flere jødiske hus ble satt i brann av antijødiske opptøyer i kjølvannet av den religiøse opphisselse som fulgte korsfarernes forberedelser. Jødenes leder Josce bønnfalt bestyreren av festningen [[York Castle]] til motta dem med deres husturer og barn, og de ble sluppet inn i [[York Castle|Clifford's Tower]]. Imidlertid ble tårnet beleiret av en mobb av korsfarere som krevde at jødene konverterte til kristendommen og bli døpt. Fanget i festningen ble jødene rådet av deres religiøse leder, rabbi [[Yomtov av Joigney]], til heller å begå [[selvmord]] enn å konvertere. Josce begynte selvofringen ved å drepe sin hustru Anna og sine to barn, og deretter lot han seg drepe av Yomtov. Fedrene til hver familie drept sin hustru og barn, og deretter lot de seg bli drept av Yomtob. Den håndfull jøder som ikke drepte seg selv overga seg til korsfarerne ved daggry den 17. mars, og de forlot tårnet under løftet at de ikke ville bli skadet eller lide overlast, men de ble likevel drept straks de kom ut. Etterpå ble tårnet, bygd av tre, brent ned til grunnen.