Redigerer Jøder (avsnitt)

== Språk ==
I de fleste jødiske gruppene er [[hebraisk]] det grunnleggende språket for kulturelt sammenbindende religiøse ritualer, inkludert [[livssyklusritual]]er. De tradisjonelt sett viktigste unntakene er [[Beta Israel]] og [[bené Israel]], som hadde mistet hebraisk som språk en gang før nyere tid. Viktige språk med halvsakral status inkluderer [[arameisk]] i de fleste jødiske gruppene, og lokalt også språk som [[arabisk språk|jødearabisk]], spansk, [[djudíospanjol|jødespansk]], portugisisk, gresk og [[jiddisch]].

Morsmål har tradisjonelt vært et av de ovennevnte språkene eller andre lokale språk i området der en bodde. I Egypt gikk jødene i middelalderen gått over til å snakke og skrive arabisk, men skrev arabisk med hebraiske bokstaver. Til forskjell fra muslimer i Egypt fulgte ikke jødene den klassiske arabisk i Koranen, men skrev et mer talenært arabisk. Før den arabisk-islamske ekspansjonen snakket trolig jødene i Egypt [[koptisk]] eller annet gammel-egyptisk språk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.apollon.uio.no/artikler/2017/4_arabisk-jodisk.html|tittel=Jødiske skriblerier avdekker arabisk språkhistorie – Apollon|besøksdato=2018-01-29|forfattere=|dato=9. januar 2018|språk=no|verk=www.apollon.uio.no}}</ref>

Blant [[askenasiske jøder]] har jiddisch vært morsmål siden [[middelalderen]], og selv om tallet på jøder med jiddisch morsmål er sterkt redusert i vår tid, har språket fremdeles bred appell som kulturelt ikon blant askenasiske jøder – særlig i Europa og Nord-Amerika.

Hebraisk gikk av bruk som morsmål en gang rundt begynnelsen av den moderne tidsregningen, men var gjennomgående brukt i religiøs sammenheng ved siden av arameisk og etter hvert [[arabisk]]. Fra rundt 1000-tallet av ble hebraisk brukt i økende grad for dikting, [[jødisk teologi]], filosofi og vitenskap.

Som muntlig spontanspråk har hebraisk vært i bruk i varierende grad i handel, jødisk utdanning og internasjonalt samkvem mer eller mindre kontinuerlig. I ''Éres Jisraél'' (det historiske Israel, deler av det historiske landskapet [[Palestina]]) har hebraisk vært mye i bruk (ved siden av arabisk og jødespansk) blant sefardiske og mizrahiske jøder siden slutten av 1400-tallet.

Hebraisk som morsmål ble gjeninnført av hovedsakleg askenasiske jøder med grunnlag i lokal sefardisk daglig uttale sist på 1800-tallet.