Redigerer Jèrriais (avsnitt)

== Ordforråd ==
Selv om jèrriais er tidvis feilaktig blitt beskrevet som en blanding av [[norrønt]] og [[fransk]], er det mest lingvistisk nøyaktig å si at da de norrønt-talende nordboere erobret området som i dag har navn etter dem, Normandie, begynte de raskt å snakke språket det rådende språket til den tallmessige større eksisterende befolkningen, [[langue d'oïl]], det vil si [[romanske|et romanske språk]], ikke [[germanske språk|germansk]]. Det normanniske språket er derfor et romansk språk med en del ord av norrøn opprinnelse, foruten senere [[lånord]] fra andre språk.<ref> [http://members.societe-jersiaise.org/sdllj/norse.html Jèrriais words of Norse origin]</ref>

=== Innflytelse fra norrønt ===
[[Norrønt|Norrøn]] innflytelse kan bli sett i ord på jèrriais som disse:

* ''[[wikt:mielle|mielle]]'', lån fra norrøne ''melr'', ''mjalr'', («sanddyne»)
* ''[[wikt:mogue|mogue]]'' («mugge, krus»)
* ''[[wikt:bel#Jèrriais|bel]]'', lån fra norrøne ''bǿli'', («gårdsplass, tomt»)
* ''[[wikt:gradile|gradile]]'', lån fra norrøne ''gaddr''<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:2003.02.0002:entry=gaddr «gaddr»] i: Zoëga, Geir T. (1910): ''A Concise Dictionary of Old Icelandic''. Også gitt norske [[gjedde]]</ref> i betydning pigg, («solbær»)
* ''[[wikt:mauve|mauve]]'' (måke)
* ''[[wikt:graie|graie]]'', lån fra norrønt ''greiða'', («greie ut, å klargjøre, framstille»)
* ''[[wikt:hèrnais|hèrnais]]'' (kjerre)
* ''[[wikt:bète|bète]]'', lån fra norrønt ''beit'' ‎(«beite»), ''beita'' («agn»)
* ''[[wikt:haûter|haûter]]'' («å døse, ta en lur»)

=== Innflytelse fra bretonsk ===
Jèrriais har også fått et litt tilsig av ord fra [[bretonsk]], et keltisk språk, eksempelvis ''[[wikt:pihangne|pihangne]]'', [[edderkoppkrabbe]], fra bretonsk ''bihan'' "liten"; ''[[wikt:quédaine|quédaine]]'', «rask», fra bretonsk ''gaden'', «hare». Men innflytelsen i dagens språk er i overveldende fra fransk, og i økende grad fra engelsk.

=== Innflytelse fra fransk ===
Et stort antall fransk ord har blitt introdusert i språket grunnet at fransk har vært offisielt administrasjonsspråk og den kulturelle innflytelsen fra Frankrike og fransk litteratur. En del franske ord har erstattet eller fortrengt ord på jèrriais i moderne bruk som fortsatt kan finnes i eldre tekster fra 1700- og 1800-tallet, eksempelvis:

* Franske ''leçon'' (i formen ''[[wikt:léçon|léçon]]'') har fortrengt det stedegne ''lichon'' (lekse)
* Franske ''[[wikt:garçon|garçon]]'' har fortrengt det stedegne ''hardé'' (gutt)
* Franske ''[[wikt:chanson|chanson]]'' har fortrengt det stedegne ''canchon'' (sang)

Det har vært gjort anstrengelser for å opprettholde en del ord på jèrriais som konkurrerer i bruk med franske former, eksempelvis:

* Stedegne ''[[wikt:hielle|hielle]]'' er blitt fremmet framfor franske ''huile'' (olje)
* Stedegne ''[[wikt:huiptante|huiptante]]'' (åtti) er blitt fremmet framfor franske ''quatre-vingts'' (åtti)

=== Innflytelse fra engelsk ===
En del maritime ord har blitt lånt fra engelsk fra en tidlig dato, eksempelvis ''baûsouîn'' ([[wikt:boatswain|boatswain]]), men på slutten av 1700-tallet har del stedegne og innenlandske ord som:

* ''[[wikt:bliatchinner|bliatchinner]]'' (å pusse sko, fra engelske ''blacking'')
* ''[[wikt:coutchi|coutchi]]'' (å koke) fra ''blacking''
* ''grévîn'' (kjøttkraft) fra ''gravy''
* ''ouâchinner'' (å gni seg inn med såpevann) fra ''washing''
* ''[[wikt:scrobbine-broche|scrobbine-broche]]'' (skrubbekost) fra ''scrubbing brush''
* ''[[wikt:sâsse-paine|sâsse-paine]]'' (kasserolle) fra ''saucepan''
* ''[[wikt:stchilet|stchilet]]'' (stekepanne) fra ''skillet''
* ''[[wikt:ticl'ye|ticl'ye]]'' (tekanne) fra ''tea-kettle''
* ''code à phôner'' (telefonkode) fra ''phone code''

Disse ordene har kommet inn i språket ved at jèrriais-talende tjenere i hus til velstående, borgerlige engelsktalende innvandrere.

Andre ord som er lånt fra engelsk fra før 1900 er blant annet:

* ''[[wikt:chârer|chârer]]'' (å dele) fra ''to share''
* ''[[wikt:drâses|drâses]]'' (underbukser) fra ''drawers''
* ''[[wikt:ouothinner|ouothinner]]'' (å bekymre seg, besvær)
* ''[[wikt:nosse|nosse]]'' (amme) fra ''nurse''
* ''[[wikt:souîndgi|souîndgi]]'' (å kaste) fra ''swing'')

Det er imidlertid behov for å identifisere engelsk innflytelse ettersom en del ord, som eksempelvis ''[[wikt:mogue|mogue]]'' (mug) og ''canne'' (can), som ofte er antatt å være [[lånord]] fra engelsk, faktisk er normanniske ord som ble eksportert til England i kjølvannet av den normanniske erobringen i middelalderen; og ord som ''fliotchet'' (flock) og ''ridgi'' (rig) er normanniske beslektete ord ([[Kognat (lingvistikk|kognat]]) av engelske ord.

Mer nyere har ord som ''boutchi'' (to book), ''partchi'' (to park) og ''tyeur'' (tyre) blitt innlemmet i språket, skjønt nåværende initiativ i å skape nye erstatningsord (neologisme) for teknologiske og samfunnsmessige nyvinninger foretrekker å unngå rene lån fra engelsk der hvor det er mulig. Blant nyord finnes ''textéthie'' for ''[[Short Message Service|SMS-teksting]]'', ''maître-pêtre'' for ''[[webmaster]]'' (betyr bokstavelig «mester-edderkopp») og ''mégabouochie'' for ''[[megabyte]]''.