Redigerer Ivar Mortensson-Egnund (avsnitt)

=== Anarkist ===
{{Sitat|Kva er fridom anna enn den vesle ridi, når eit band hev losna, fyrr eit nytt kjem att?|Smeden Valund i skuespillet ''Valund''<ref>Referert i [[#klangen|Klaus Langen]] s.181f</ref>|right}}
Mortensson skrev i stadig større grad om flertallstyrets overkjøring av mindretallet, og antydet at i mange tilfeller må den personlige friheten gå foran flertallets ønske om likhet, spesielt i skole- og kirkesaker. Garborg gikk enda lengre. I en lang artikkelserie angrep han demokratiet. ''[[Morgenbladet]]'' omtalte synspunktene hans som det «Garborgske Statsideal» og karakteriserte det som «anarki». Før jul 1885 reiste Garborg til [[Paris]]. Fra og med 1886 var Mortensson ''Fedraheimens'' redaktør også i navnet. I Paris fikk Garborg nær kontakt med anarkistbevegelsen og kom oppglødd tilbake. Mortensson var fremdeles mer forsiktig, men sommeren 1886 bodde de to vennene ved [[Savalen]]. Gjennom å diskutere tidens stridsemner som [[positivisme]], kirkestrid og kultursaker (jfr. «[[Albertine (roman)|Albertine]]»-saken), tok det ikke lang tid før Mortensson  følte seg løst fra partisolidariteten. Han kritiserte Sverdrup og krevde oppløsning av statskirka, stemmerett for alle og forholdstallsvalg.<ref>[[#klangen|Langen]] s 49ff</ref>

[[Fil:Fedraheimstua-2010-07-14.jpg|thumb|upright=1.2|right|''Fedraheimens'' redaksjonslokaler lå lenge i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]], men da Arne og [[Hulda Garborg]] slo seg ned på [[Kolbotn (Tynset)|Kolbotn]] i 1887 ble redaksjonen flyttet til ''Fedraheimsstua'' på Tynset. Fedraheimstua står nå på Tynset Bygdemuseum.]]
Mortensson var ikke lengre fremmed for ordet «fritenker»; Jesus fra Nasaret var jo den største fritenker av alle. Faktisk var det slik at en ikke kunne bli en kristen før en tenkte fritt. Høsten 1887 skrev Garborg til Mortensson at ''Fedraheimen'' måtte frigjøres fra alle bånd. I oktober brente de alle bruer og skapte bladet om til et «radikalt, kristelegt Maalblad».<ref>[[#klangen|Langen]] s 54ff</ref>

Ivar Mortensson var sterkt påvirket av den russiske anarkisten [[Pjotr Kropotkin]]s ideer om frivillig samarbeid. Han hadde mistet troen på parlamentarismen, men i 1888 støtter han likevel en motvillig Garborgs [[Venstre]]-kandidatur som stortingsmann for [[Hedmark|Hedmarken Amt]]. Han ble ikke valgt inn. For en kort periode var forholdet anstrengt mellom de to vennene.<ref>[[#klangen|Langen]] s. 64ff</ref>

[[Fil:Fedraheimstua mannvond.jpg|thumb|upright=1.2|Mortensson hengte denne klare beskjeden opp på kontordøra.]]
17. mai 1889 holdt Mortensson tale på Tynset Venstrelags fest. I stedet for den tradisjonelle panegyrien over nasjonens grunnleggere, argumenterte han mot feige [[Riksforsamlingen|eidsvollsmenn]], talte kongemakt og odelsbonden midt i mot, samtidig som han roste [[den franske revolusjon]]en. Han avsluttet med å synge [[Marseillaisen]] for sjokkerte bønder. Sammen med Garborg meldte han seg ut av partiet Venstre og stiftet arbeiderlaget på Tynset og [[Røros]].

Under Ivar Mortenssons ledelse hadde ''Fedraheimen'' endret seg fra å ha en bred landsmålsprofil (''«Eit vikeblad aat det norske Folket»'') til å bli ei avis som skulle målbære striden mot ''«pengevelde, prestevelde og statsvelde»''. Han kalte bladet ''«kommunistisk-anarkistisk organ for Noreg»'' og brakte mye stoff fra den internasjonale [[Anarkisme|anarkistbevegelsen]].

I 1889 reiste Hulda og Arne Garborg fra Kolbotn,<ref>[[#klangen|Klaus Langen]] s. 74</ref> og Mortensson synes nok det ble for stille på «Nordpolen», så han overlot ''Fedraheimen'' til [[Rasmus Steinsvik]] og bosatte seg farsgården Einabu. Gården ligger inntil [[fylkesvei 29]] i grenda [[Egnund]] en knapp mil fra Kolbotn. På denne tida oversatte han en del anarkistiske småskrifter og skrev et stort sosialøkonomisk skrift som ble utgitt i [[Syn og Segn]] 1895–06 under navnet «Matløysa i Norig».

Fra 1890 reiste Mortensson på foredragsturneer under navnet «Ivar Matlaus». Han hadde forberedt tre anarkistforedrag, «Kristendomen», «Fridomen» og «Matløysa», samt et om Garborg. På 2-3 år holdt han ca. 200 foredrag for til sammen 15&nbsp;000 tilhørere. Han fikk stort sett god kritikk som foredragholder, selv om han kunne være noe lavmælt og langdryg. Anarkistforedragene skapte mye rabalder, særlig kristendomsforedraget:<ref>[[#klangen|Klaus Langen]] s. 76</ref> han postulerte blant annet at Jesus var en revolusjonær som hadde ønsket å skape et Gudsrike på jorden. En emissær på Hamar ba for foredragsholderen, men Mortensson hadde studert Bibelen på originalspråket og mente fortolkningen holdt vann.<ref name="dagogtid_ad" />

Mortensson gav ut anarkistbladet ''{{Ikkerød|Fridom (1896-1899)|Fridom}}'' i 1896-1899. Han skrev nesten alt selv. Et gjennomgående tema var samvirketanken: fellesdrift for bønder, arbeiderstyrte fabrikker og handelskooperativer. Han brevvekslet  med Kropotkin, som kalte ham «verdens nordligste anarkist».<ref name="Kulturimpuls" /> I det sosiologisk-historiske skriftet  ''Bondeskipnad i Norig i eldre tid'' (1904) forsøkte Mortensson å vise at jorda opprinnelig hørte samfunnet til<ref>[[#klangen|Klaus Langen]] s 97ff</ref> og at folk levde i «samnøyter» som han kalte det.

Det siste verket han formulerte anarkistiske samfunnsmodeller i, var fortellingen ''«Ein fri-kar»'' (1905),<ref name="Kulturimpuls" /> som likevel hovedsakelig var et romantisk verk.