Redigerer Ivar Lykke (avsnitt)

== Senere arbeid ==
I 1928, året han gikk av som statsminister, raste [[Trondheim#Navn|navnestriden]] i Trondhjem. Mange mente at byens daværende navn var en arv fra [[dansketiden]] som byen burde kvitte seg med. Derfor ivret mange for å endre byens navn til det opprinnelige navnet [[Nidaros]], men som ble fjernt for det store flertallet av byens innbyggere. Lykke lanserte formen Trondheim som en norskere og langt mindre radikal utgave av Trondhjem. Forslaget hans ble til slutt vedtatt i 1930 og avsluttet striden.

I 1930-årene fikk han i langt større grad enn i tiåret før beskjeftige seg med oppgaver han fant interessante og givende. Han ble medlem i [[Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité]] og fikk dermed nye arbeidsoppgaver på internasjonalt plan som han allerede hadde vist interesse for som utenriksminister. Lykke var medlem av den norske delegasjonen til tollfredskonferansen i [[Genève]] av 1930 og medlem av handelsdelegasjonene til [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] fra henholdsvis 1931 og 1932–1933. Han var tillike formann i Norges delegasjon til [[Den interparlamentariske union]] (IPU), medlem av IPUs råd og eksekutivkomité fra 1938 og president for dens kongress i [[Oslo]] i 1939.

I juni 1940 overtok Lykke, i stortingspresident C.J. Hambros fravær, ledelsen av [[Stortingets presidentskap]]. I denne posisjonen deltok han i [[Riksrådsforhandlingene]] med de [[Tyskland|tyske]] okkupantene inntil rikskommissær [[Josef Terboven]] avbrøt forhandlingene og innsatte sine [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] den 25. september. Etter krigen felte [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]] en sviende dom over presidentskapets arbeid.<ref name="nbl" /><ref name="Riksrett" /> Lykke og de andre medlemmene av presidentskapet var bitre over dette, men i ettertid har man sett med større forståelse på at presidentskapet bestod av rettskafne og nasjonalbevisste politikere som befant seg i en situasjon de ikke var blitt forberedt på å takle.<ref name="nbl" /><ref name="Regjeringen" />

Allerede etter riksrådsforhandlingene ble Lykke operert for [[kreft]], men strålebehandlinger forlenget livet hans med mange år. I 1947 avbrøt kong [[Haakon VII]] sitt offisielle program for å avlegge Lykke et besøk. Lykke sa: «De kan tro vi hadde det vanskelig her hjemme sommeren 1940», hvorpå kongen svarte: «Det er nettopp derfor jeg kommer til Dem, kjære Ivar Lykke», og deretter rakte ham hånden.<ref name="nbl" /><ref name="Regjeringen" /> Lykke døde i Trondheim etter lengre tids sykdom i 1949, 77 år gammel.