Redigerer Ivar Aasen (avsnitt)

===Christiania===
I 1847 slo han seg ned i Kristiania, og ble boende der resten av livet, med unntak av et opphold på fødestedet i 1851 og studiereiser i Sør-Norge om sommeren. Hans venn og tidligere elev [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvig Daae]] kom til Christiania for å studere et par år tidligere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Daae, Aagaat | utgivelsesår = 1917 | tittel = Stamtavle over familien Daae i Norge | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = F. Bruns boghandel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091606045 | side = }}</ref>  I Kristiania pleide han omgang med Ludvig og hans søsken Henrik og Susanne. Mens [[Eilert Sundt]] oppholdt seg i Kristiania til 1869 møttes han og Ivar Aasen av og til, og Aasen leste bøkene Sundt ga ut. Aasen og [[Aasmund O. Vinje]] ble venner på 1850-tallet, og Aasen hjelpte Vinje med bladet ''Dølen''.<ref name=":2" /> 

Ifølge [[Anders Hovden]] satte Aasen [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]] høyere enn Ibsen som forfatter, og Aasen så færre teaterstykker av Ibsen enn av Bjørnson. Aasen hadde bøker av Ibsen, men skrev aldri egne kommentarer som er bevart. Aasen noterte ikke noe om premierene på Ibsens store stykker som ''[[Peer Gynt]]'' (1876) eller ''[[Et dukkehjem|Et Dukkehjem]]'' (1880). Ibsens ''[[Rosmersholm]]'' kan til dels være inspirert av Solnør som Ibsen selv besøkte sommeren 1862.<ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":5" /> 

Av Bjørnson så Aasen blant annet stykkene ''Mellem Slagene'' og ''En Fallitt'', men ikke ''Maria Stuart'' eller ''Sigurd Jorsalfar'' (1872) med musikk av Grieg. Ibsen og Aasen møttes hjemme hos [[Paul Botten-Hansen]] i 1859, men de to snakket ikke sammen før i 1885, ifølge Aasens dagbok, og til 80-årsdagen fikk Aasen en hilsen fra Ibsen. I Botten-Hansens hollenderkrets inngikk [[Ludvig Daae]], tremenning av navnebroren Ludvig Daae på Solnør. Sammen med sambygdingen [[Anders Hovden]] støtte Aasen på [[Henrik Ibsen]], og Ibsen hilste fordi han straks kjente igjen Aasen. «Jeg leser aldri andres bøker» skal Ibsen ha bemerket. Ved minst en anledning hjalp Aasen [[Bjørnstjerne Bjørnson]] med å oversette et stykke til dialekt.<ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":5">[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html Kona til Ibsen påverka Ibsens drama] Apollon (Forskningsmagasinet [[UiO]]), 1. oktober 2007.</ref> Aasen hjalp Anders Hovden økonomisk da han var student i Kristiania rundt 1880.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Hovden, Anders  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Ivar Aasen i kvardagslaget | isbn = 8252146422 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062222003 | side = }}</ref>

Fra et brev til Ludvig Daae på Solnør om mangelen livsledsager:
{{Sitat|Den gamle fixe Idee kommer atter ligesaa stærk som før, og heller sterkere end svagere; naar man saa ikke seer nogen Forløsning, medens tvertimod den ene Udsigt efter den anden forsvinder, saa bliver man altsaa gaaende i en stedsevarende Ærgrelse. Imidlertid kan man intet gjøre, saa længe man ikke har truffet den rette. Af dem, som man kjender, er der ingen, som man kan rigtig blive forelsket i; derimod seer man saa mange andre, som kunde blive ret alvorlig forlibt i, men deels faaer man vide, at de ere forpagtede, eller at de hører til en Stand, som gjør enhver Tilnærmelse umulig. En Hindring var det nu at i lang Tid, at jeg altid havde mine Tanker henvendte til Folk ude paa Landet, og ikke havde noget videre Bekjendtskab her i Byen; men dette har jeg nu i den sidste Tid søgt at rette paa, deels ved at modtage alle Indbydelser, og deels ved at opsøge Folk uden nogen innbydelse. Jeg kan saaledes fortælle, at jeg uden nogen Indbydelse har opsøgt et Par Søndmørs Folk i Vaterland, nemlig Hr Andersen fra Stranden og hans Kone; jeg har været hos dem og ædet Søndmørs Ball og Dravle; men nogen giftende Gjente fra Nordlandet vidst de ikke at skaffe. Jeg har været i Besøg hos fru Daae paa Asylet i Tomtegaden i Selskab med adskillig andet Folk; og jeg har dessuten besøgt flere Folk, som du ikke kjender; men med alt dette saa er jeg lige nær. Jeg har pratet mangfoldig meget med Damer og skrevet Stambogsblade til dem med meget siirlige Vers; jeg har endog vovet at vise mig i Theatret med en ung og smuk Dame ved Siden; og med alt dette er jeg lige nær. Jeg faar ikke smage saa meget som et Haandtryk engang.|Ivar Aasen, Kristiania 17. april 1856<ref>Aasen, Ivar: Skrifter. Eit utval ved Olav Hr. Rue. Oslo: Samlaget, 1976.</ref>}}