Redigerer Italo Balbo (avsnitt)

=== Guvernør av Libya ===
Den [[7. november]] [[1933]] ble Balbo utnevnt til generalguvernør over den italienske kolonien [[Libya]]. Mussolini ga ham i oppdrag å gjennomføre de italienske ambisjonene, og føre Italia mot nye horisonter i [[Afrika]]. Balbos oppgave var å stå fast på Italias rettigheter i øst mot [[Sudan]]. Han hadde allerede gjennomført et besøk med fly i [[Tibesti]]. Ved å sikre seg «Tibesti-[[Borku]]stripen» og «Saura-trekanten», ville Italia være i en god posisjon til å forlange ytterligere territoriale innrømmelser i Afrika fra [[Frankrike]] og [[Storbritannia]]. Mussolini hadde også kastet sine øyne på den tidligere tyske kolonien [[Kamerun]]. I [[1922]] var kolonien blitt til territorier under [[Folkeforbundet]], styrt av Frankrike og Storbritannia. Mussolini forestilte seg et italiensk Kamerun, og en landkorridor som forbandt dette området med Libya. Et italiensk Kamerun ville gi Italia en havn ved [[Atlanterhavet]], et tegn på en verdensmakt. I sin ytterste konsekvens ville kontroll over [[Suezkanalen]] og [[Gibraltar]] gjøre bildet komplett.<ref>Kelly, Saul, ''The Lost Oasis'', p. 102</ref>

Fra [[1. januar]] [[1934]] ble de italienske koloniene [[Tripolitania]], [[Kyrenaika]] og [[Fezzan]] slått sammen til en ny koloni, og Balbo flyttet til Libya. På dette tidspunkt hadde Balbo tilsynelatende forårsaket uenighet i partiet, trolig på grunn av sjalusi og selvstendig adferd. Utnevnelsen til generalguvernør var en effektiv måte at sende ham i eksil på, vekk fra politikken i Roma, hvor Mussolini anså ham for å være en trussel.<ref name="Scala" />
''Benito in Balboland,'' en artikkel fra 22. mars 1937 i Time Magazine, spilte på konflikten mellom Mussolini og Balbo. Balbo var fortsatt velkjent i USA etter sitt besøk i [[Chicago]] i 1933.<ref>Time Magazine [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,757432,00.html Benito in Balboland] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,757432,00.html |date=20090505202955 }}</ref>

==== Krisen i Abessinia ====
I [[1935]] ble den abessinske krisen forverret. Balbo begynte å forberede planer for et angrep på Egypt og Sudan. Da Mussolini gjorde det klart at han ville invadere [[Etiopia]], kjølnet forholdet mellom Italia og Storbritannia. Av frykt for at Mussolini skulle finne på å gjøre noe overilt mot britiske styrker og besittelser i middelhavsområdet, forsterket Storbritannia sin flåte i [[Middelhavet]] og sine styrker i Egypt. Hvis Storbritannia skulle finne på å blokkere Suezkanalen, resonnerte Balbo, ville de italienske troppeskipene være forhindret fra å nå [[Eritrea]] og [[Somalia|Italiensk Somaliland]]. Med tanke på at det planlagte angrepet på [[Abessinia]] ville bli vanskeliggjort, bad Balbo om forsterkninger til Libya. Han regnet med at et slikt utspill ville gjøre ham til en nasjonal helt og flytte ham tilbake til sentrum på den politiske scene. Tre divisjoner og 700 fly ble straks sendt fra Italia til Libya. Balbo kan ha fått opplysninger om muligheten for å rykke inn i Egypt og Sudan fra den berømte ørkenforskeren [[László Almásy]].<ref>Kelly, Saul, ''The Lost Oasis'', p. 121</ref>

[[1. september]] [[1935]] hadde Balbo i hemmelighet fått plassert italienske styrker langs grensen til Egypt uten at britene hadde oppdaget det. På det tidspunktet var den britiske etterretningstjenesten stort sett uvitende om hva som foregikk i Libya. Til slutt avviste Mussolini Balbos overambisiøse plan om å angripe Egypt og Sudan, og [[London]] fikk nyss om hans troppekonsentrasjoner fra [[Roma]].<ref>Kelly, Saul, ''The Lost Oasis'', p. 122</ref>

==== Münchenkrisen ====
Den anglo-italienske avtalen fra april [[1938]] førte til en midlertidig lettelse i spenningene mellom Storbritannia og Italia. For Balbo betød avtalen at han mistet 10.000 italienske tropper. Men avtalen var kjennetegnet av fornyede løfter om planer, som Mussolini tidligere hadde oppgitt, og som lett kunne oppgis igjen. Da Münchenkrisen raste hadde Balbo fått sine 10.000 soldater tilbake.<ref name="kelly130">Kelly, Saul, ''The Lost Oasis'', p. 130</ref>

På dette tidspunkt foretok italienske fly ofte overflyvninger over Egypt og Sudan, og pilotene gjorde seg kjent med ruter og flyplasser. Fra 1938 til 1939 fløy Balbo selv fra Libya over Sudan til [[Italiensk Østafrika]] (''Africa Orientale Italiana'', eller AOI) flere ganger. Han fløy til og med langs grensen mellom italiensk Øst-Afrika og Britisk Øst-Afrika, (som senere fikk navnet [[Kenya]]). I januar 1939 ble Balbo ledsaget på en av flyvningene av den tyske [[generaloberst]] [[Ernst Udet]].<ref name="kelly130" />

Der var klare tegn på tysk militært og diplomatisk samarbeid med italienerne. General Udet ble ledsaget av lederen av det tyske mekaniseringsdepartementet. Den tyske militærattache i Roma var på et langt besøk i Egypt. En tysk militærdelegasjon var tilstede i [[Benghazi]] og tyske piloter deltok i navigasjonsøvelser.<ref name="kelly130" />
 
Balbo innledet vegbygningsprosjekter, som for eksempel ''[[Via Balbia]],'' i et forsøk på å tiltrekke italienske immigranter til italiensk Nord-Afrika. Han gjorde også en innsats for å tiltrekke muslimer til den fascistiske bevegelsen. I 1938 var Balbo det eneste medlemmet av det fascistiske regimet som var kraftig motstander av den nye lovgivningen rettet mot jøder, de italienske «raselovene».

Etter den tyske [[Felttoget i Polen (1939)|invasjon av Polen]] i 1939 besøkte Balbo Roma for å uttrykke sin misnøye med [[Benito Mussolini|Mussolinis]] støtte til den tyske diktatoren [[Adolf Hitler]]. Balbo var den eneste høytrangerte fascisten som offentlig kritiserte dette elementet i Mussolinis utenrikspolitikk. Han ønsket at Italia skulle stille seg på Storbritannias side, men Balbo fikk ikke særlig støtte for sitt synspunkt. Da Balbo hørte om Italias allianse med [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] utbrøt han:

:«Det ender med at dere alle kommer til å pusse tyskernes sko!»<ref name="Scala" />

==== Andre verdenskrig ====
Da Italia erklærte krig den [[10. juni]] [[1940]] var Balbo generalguvernør i Libya, og øverstkommanderende i italiensk Nord-Afrika. Han fikk ansvar for planleggingen av en italiensk invasjon av Egypt. Etter Frankrikes kapitulasjon kunne Balbo flytte en stor del av troppene og materiellet i den italienske 5. arme fra grensen mot fransk Tunisia til den 10. arme, som lå ved den egyptiske grensen. Selv om han ga uttrykk for mange berettigede bekymringer til Mussolini og marskalk [[Pietro Badoglio]], den militære stabssjef i Roma, var det fremdeles Balbos plan å invadere Egypt i starten av juli.