Redigerer Itakisme (avsnitt)

=== Norsk og svensk ===
I både norsk og svensk er itakisme ikke-standard uttale, men brukes i flere dialekter, der de norrøne ''y'' og ''ey''/''øy'', som i islandsk, har blitt til henholdsvis ''i'' og ''ei''/''æi'': ''d'''y'''r'' blir ''d'''i'''r'' og ''k'''øy'''re'' (kjøre) blir ''k'''æi'''re''. Blant de norske områdene som har, eller nylig hadde, itakisme er:
* [[Glåmdalen]] i [[Hedmark]]: [[Solør]] (solung), [[Vinger]] og [[Odalen]] (odøling)
* Et område i [[Buskerud]] som strekker seg fra nedre [[Hallingdal]] (kommunene [[Gol]], [[Nes (Buskerud)|Nes]] og [[Flå]])<ref name="Sudvestlandsk">Hægstad, Marius ''Vestnorske maalføre fyre 1350 – II. Sudvestlandsk. 2. Indre sudvestlandsk. Færøymål. Islandsk. Andre bolken'' (s. 57), Videnskapsselskapets Skrifter, H. Hist.Filos. Klasse 1916. No. 4 (Kristiania, 1917)</ref> og ned til [[Sigdal]] og [[Krødsherad]] (krylling, dermed uttalt ''krilling'')
* [[Lesja]] i øvre [[Gudbrandsdal]] i [[Oppland]]
* [[Lærdal]] og [[Årdal]] i Sogn, rester i [[Aurland]]<ref name="Sudvestlandsk" />
* Ytre [[Romsdal]]
* Indre Nord-Fosen: Steinsdalen i [[Osen]] og Norddalen, Stordalen og Sørdalen i [[Åfjord]]<ref name="Fosenmåla">Eide, Kristin Melum; Jenstad, Tor Erik; Dalen, Arnold; Stemshaug, Ola ''Fosenmåla'' (s. 15–20), Museumsforlaget AS (Trondheim, 2017), ISBN 9788283050547</ref>

I verket ''Norske Bygdemål'' fra 1905 gir den norske språkforskeren [[Hans Ross]] en detaljert beskrivelse av fenomenet, som han kaller ''y-løyse'', og dets utbredelse i Norge og Norden. Det fortelles om en noe større utbredelse enn i dag: ''«Detta lage hev måli heilt ifrå Lærdalsøyri i Sogn framette ferdavegen genom Hallingdal o Krødsherad o Sigdal ut te Soknedal på Ringerike o de øvste av Snarom på Modom; dessforutan i stodeildi av Solør, Vinger o Odal, i sumt av Lesja i NGbr. [Nord-Gudbrandsdal], i Sunndal o fleire av dei innste bygdinne av Nordmøre o Romsdal, i Honndal o Stryn o fl. i Nordfjord»''. Enkelte områder (Nordfjord og deler av Romsdal) hadde bare itakisme i uttalen av ''øy'', mens andre områder (Nordmøre og andre deler av Romsdal) helst bare hadde det i uttalen av ''y''. Av eksempler fra andre nordiske land gis blant andre ''kiep'' i Estland (av ''köpa'') og ''lika'' i Dalarna i Sverige (av ''lycka'').<ref name="Ross">Ross, Hans «Norske Bygdemaal. (Med 2 Kaart)» (s. 25-26) i verket ''Skrifter udgivne af Videnskabs-Selskabet i Christiania 1905 – II. Historisk-filosofisk Klasse'' (Christiania, 1906)</ref> Av andre er det også dokumentert itakisme i eksempelvis dialektene i Nordvästerbotten,<ref>Edlund, Lars-Erik ''Studier över nordsvenska ortsboöknamn'' (s. 110), Dialekt-, ortnamns- och folkminnesarkivet i Umeå (1985), ISBN 91-86372-05-X</ref> som Ross for øvrig grupperer sammen med de østnorske (i likhet med dialektene brukt i Finland og Estland).

Med til itakisme regner også Ross overgangen til mer æ-aktig uttale av ''ø''-lyder og ''å''-lyder. Denne er kjent fra flere steder på Østlandet og Trøndelag, blant dem Solør, der bl.a. ''godt'', som i et større område gjerne uttales ''gøtt'', isteden nærmer seg ''gætt''. Fra Selbu i Trøndelag nevnes eksemplene ''spär'' (spørre), ''kjät'' (kjøtt) og ''hæi'' (høy). Avslutningsvis nevnes det flere eksempler på [[hyperkorreksjon]], der opphavlig ''ei'' og ''i'' «rettes» til ''øy'' og ''y''.<ref name="Ross" />

I trønderske fosenmål er itakisme kjent fra indre strøk i dalfosenske dialekter, men kan tidligere ha funnes i alle fosenmåla.<ref name="Fosenmåla" />

Itakisme er enkelte steder, eksempelvis ytre deler av [[Lærdal]]en, et trekk som er på veg ut.<ref>Mascetti, Samuele ''[http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/16574/Stadnamn-i-Luster---heile-teksten.pdf?sequence=1 Stadnamn i Luster kommune i Indre Sogn] {{Wayback|url=http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/16574/Stadnamn-i-Luster---heile-teksten.pdf?sequence=1 |date=20180108174940 }} – Ein prototypebasert analyse av namnelandskapet i eit vestlandsk jordbruksdistrikt'', Universitetet i Bergen (Bergen, 2017)</ref>