Redigerer Isokrates (avsnitt)

== Innflytelse ==
[[Fil:Papyrus Oxyrhynchus 1183 - Princeton University Library, AM 4097 - Isocrates, Trapeziticus 44–48.jpg|thumb|right|[[Oxyrhynchus papyri|P. Oxy.]] 1183, Papyrus fra sent på første århundre e.Kr. som inneholder Isokrates' ''Trapeziticus'' 44–48.]]
På grunn av Platons angrep på sofistene, ble Isokrates skole – som hadde sine røtter, om ikke hele sin misjon, i retorikk, sofistenes domene – sett på som uetisk og svikefull. Likevel er mange av Platons kritikk vanskelig å underbygge i det faktiske arbeidet til Isokrates; mot slutten av Platons dialog ''[[Faidros]]'' viser Platon til, og med, [[Sokrates]] som berømmet Isokrates (selv om noen forskere har ment at dette kan være [[sarkasme]]). Isokrates så på den ideelle taleren som en som ikke bare må ha retoriske gaver, men også en bred kunnskap om [[filosofi]], [[vitenskap]] og [[kunst]]. Han fremmet de greske idealene om frihet, selvkontroll og dyd; i dette påvirket han flere romerske retorikere, som [[Cicero]] og [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]], og påvirket kjernekonseptene i liberal kunstutdanning, det vil si [[de frie kunstene]].

Nyvinningene til Isokrates innen retorikken ga uttrykk og rytme mer oppmerksomhet enn noen annen gresk forfatter, men ettersom setningene hans var så komplekse og kunstneriske, forsaket han samtidig ofte klarhet.<ref name="Cawkwell"/>

Av de 60 orasjonene i hans navn som var tilgjengelige i [[Romerriket|romertiden]], ble 21 av disse videreformidlet ved slutten av [[middelalderen]]. De eldste manuskriptene er daterte 800- niende eller 900-tallet, inntil 300-tallet ble kopier av Isokrates’ tre første orasjoner ble funnet i en enkelt [[kodeks]] under en 1990-talls utgraving ved Kellis, et sted i oasen [[Dakhla (oase)|Dakhla]] i [[Egypt]].<ref> [https://web.archive.org/web/20120420055545/http://www.lib.monash.edu.au/exhibitions/egypt/xegy.html «Ancient Kellis»], ''Lib.monash.edu.au''. 2. oktober 1998. Arkivert fra [http://www.lib.monash.edu.au/exhibitions/egypt/xegy.html originalen] 20. april 2012.</ref> Vi har ni brev i hans navn, men ektheten til fire av dem har blitt betvilt. Han sies å ha samlet en avhandling, ''Den retoriske kunst'', men det er ingen kjent kopi av denne. Andre gjenlevende verk er blant annet hans selvbiografiske ''Antidosis'', og pedagogiske tekster som «Mot sofistene».

Isokrates skrev en samling av ti kjente orasjoner, hvorav tre var rettet til herskerne i [[Salamis  (Lypros)|Salamis]] på [[Kypros]]. I «Til Nikokles» foreslår Isokrates først hvordan den nye kongen kan styre best.<ref>Avgousti, Andreas (2023): [http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/14748851211073728 «The household in Isocrates' political thought»], ''European Journal of Political Theory''. '''22''' (4): 523–541. doi:[https://doi.org/10.1177%2F14748851211073728 10.1177/14748851211073728]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1474-8851 1474-8851]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:246303666 246303666].</ref> I resten av talen gir Isokrates råd til [[Nikokles av Salamis|Nikokles]] om ulike måter å forbedre hans vesen på, for eksempel bruk av utdanning og å studere de beste dikterne og vismennene. Isokrates avsluttet med forestillingen om at når man finner den lykkelige [[middelveien]], er det bedre å komme til kort enn å gå til overmål. Hans andre tale om Nikokles var knyttet til herskerne i Salamis på Kypros; dette ble skrevet for kongen og hans undersåtter. Isokrates understreket igjen at det sikreste tegnet på god forståelse er utdanning og evnen til å snakke godt. Kongen brukte denne talen til å kommunisere til folket hva han forventer av dem. Isokrates gjorde et poeng av å si at mot og kløkt ikke alltid er bra, men måtehold og rettferdighet er det. Den tredje talen om Kypros er et ''enkomion'' (lovprisning av en person eller ting)<ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=e)gkw/mios ἐγκώμιον], Liddell, Henry George; Scott, Robert; ''A Greek–English Lexicon'' hos ''Perseus Project''</ref> til [[Evagoras I]] som er faren til Nikokles. Isokrates applauderer ukritisk Evagoras for å ha inntatt tronen til Salamis med tvang, og framstilte ham som en mønsterhersker, og som fortsatte å styre Salamis fram til hans attentat i 374 f.Kr.<ref name="Beck"> Beck, Sanderson (2004): ''Greece & Rome to 30 BC'', bind 4, Ethics of Civilization, World Peace Communications; ISBN 978-0971782372</ref>

To år etter at han hadde fullført de tre orasjonene, skrev Isokrates en tale for Archidamus, prinsen av Sparta. Isokrates anså bosettingen av thebanernes kolonister i Messene som et brudd på freden i Antalcidas. Han var mest plaget av det faktum at denne prøvelsen ikke ville gjenopprette de sanne messenerne, men snarere helotene, som i sin tur gjorde disse slavene til herrer. Isokrates mente rettferdighet var viktigst, noe som sikret de spartanske lovene, men han så ikke ut til å anerkjenne rettighetene til helotene. Ti år senere skrev Isokrates et brev til Archidamos, nå kongen av Sparta, og oppfordret ham til å forsone grekerne, og slutte deres kriger med hverandre slik at de kunne få slutt på [[Persia|persernes]] frekkhet.<ref name="Beck"/>

På slutten av de alliertes krig i 355 f.Kr. skrev 80 år gamle Isokrates en tale adressert til den athenske forsamlingen med tittelen «Om freden»; Aristoteles omtalte den som «Om konføderasjonen». Isokrates skrev denne talen for det lesende publikum, og ba om at begge sider ble gitt en objektiv høring. De som går inn for fred har aldri forårsaket ulykke, mens de som omfavnet krig slynget seg inn i mange katastrofer. Isokrates kritiserte smigrerne som hadde ødelagt deres offentlige anliggender.<ref name="Beck"/>