Redigerer Irlands historie (avsnitt)

== Det tidlige kristne Irland (400–800) ==
[[Fil:Gallarus Oratory Rainbow 20070916.jpg|thumb|right|Gallarus-bedekammeret, en av de eldste kirkene bygd i Irland.]]
Mellom 400 og 800 f.Kr. utgjorde store endringer i Irland. Politisk sett hadde det som ser ut til å ha vært en forhistorisk vektlegging av stammetilhørighet blitt erstattet på 800-tallet av patrilineære dynastier (slektskapslinjene på farssiden) som styrte øyas ulike kongeriker. Mange tidligere mektige riker og folkeslag forsvant. Irske [[pirat]]er slo til over hele kysten av sørlige Skottland, Wales og vestlige delen av England på samme måte som [[viking]]ene senere skulle angripe Irland. Noen av disse bosatte seg også (også tilsvarende med hva norrøne nordboere senere gjorde i Irland), grunnla helt nye riker i [[Piktland]] og, i mindre grad i deler av [[Cornwall]], [[Wales]] og [[Cumbria]]. En gruppe eller stammesammenslutning som romerne kalte ''attacotti'', og som både ble rekruttert som romerske legionærer, samtidig som de bidro til å plyndre [[romersk Britannia]] mellom 364 og 368, sammen med andre folk som [[piktere]], [[saksere]], romerske militærdesertører og andre. I [[tidlig moderne tid]] og framfor har en del historikere (som Charles O'Conor og John O'Donovan) spekulert om det kan knyttes en irsk forbindelse til attacottiene. Dette var basert på den oppfattede likheten mellom [[latin]]ske Attacotti og det [[gammelirsk]]e begrepet ''aithechthúatha'', en generisk betegnelse for visse irske befolkningsgrupper, vanligvis oversatt med «leiebetalende stammer», sett i sammenheng med med godt attesterte irske angrep på vestkysten av Britannia i den sene romerske perioden.<ref>Cusack, Margaret Anne (1868): [https://www.libraryireland.com/HistoryIreland/Attacotti.php «Attacotti»], kapittel VI, ''An Illlustrated History of Ireland'', via Library Irland</ref><ref>Rance, Philip (9.november 2011): [https://www.cambridge.org/core/journals/britannia/article/abs/attacotti-deisi-and-magnus-maximus-the-case-for-irish-federates-in-late-roman-britain/B30968D69574F6B3494C546109DB218F «Attacotti, Déisi and Magnus Maximus: the Case for Irish Federates in Late Roman Britain»], ''Cambridge Core'', Cambridge University Press</ref> Den irske sammenhengen er fortsatt kontroversiell blant historikerne.<ref>Dawson, Edward (28. februar 2010): [https://www.historyfiles.co.uk/FeaturesBritain/RomanAttacotti01.htm «Tribal Names: The Attacotti»], ''The History Files''</ref>

[[Fil:Kilbennan St. Benin's Church Window St. Patrick Detail 2010 09 16.jpg|upright|thumb|left|Patrick avbildet med kløver, detalj fra glassmaleri i kirken St. Benin's Church, Kilbennan, grevskapet [[Galway (grevskap)|Galway]].]]
Kanskje var det noen av de sistnevnte som vendte hjem som rike leiesoldater, kjøpmenn eller slaver stjålet fra Britannia eller [[Gallia]], som først brakte [[Kristendom|den kristne troen]] til Irland. Noen tidlige kilder indikerer at det var misjonærer aktive i Sør-Irland lenge før den hellige [[Patrick av Irland|Patrick]]. Uansett rute, og det var sannsynligvis mange, skulle denne nye troen ha den dypeste effekten på irene.

Tradisjonen hevder at i [[432]] e.Kr. ankom Patrick til øya og i årene som fulgte arbeidet han for å konvertere irene til kristendommen. Det er mye uklart i Patricks kronologi og liv, men synes at han var en [[Britonere|romersk-britonsk]] fra et ukjent sted mellom elvene [[Clyde]] og [[Severn]], og har fått ry på seg som den alene konverterte Irland og ble landets nasjonalhelgen.<ref>Farmer, David (2011): ''Oxford Dictionary of Saints'', 5. utg., Oxford University Press, s. 344</ref> Hans selvbiografi, ''Confessio'', skrevet på latin, er det eldste irske historiske dokumentet.<ref>MacAmnaidh, Seamas (2013): ''Irish History''. Parragon Books Ltd. ISBN 978-1-4723-2723-9</ref> På den annen side, ifølge [[Prosper Tiro av Aquitaine|Prosper Tiro]] av Aquitaine, en samtidig skribent, ble [[Palladius]] sendt til Irland av paven i [[431]] som «første biskop til irerne som tror på Kristus», noe som viser at det allerede bodde kristne i Irland. Palladius ser ut til å ha arbeidet rent som [[biskop]] for irske kristne i kongedømmene [[Leinster]] og [[Meath (grevskap)|Meath]], mens Patrick – som kan ha kommet så sent som i [[461]] – først og fremst jobbet som misjonær mot de hedenske irerne, i de mer avsidesliggende kongedømmene i [[Ulster]] og Connacht.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/patrick «Den hellige Patrick av Irland (~389-461)»], ''Katolsk.no''</ref>

[[Fil:KellsFol292rIncipJohn.jpg|thumb|En side fra [[Kellsboken]] som åpner [[Evangeliet etter Johannes]];. prakteksempel på illuminasjonskunsten som blomstret i irske klostre]]
Patrick er tradisjonelt kreditert med å bevare og kodifisere irske lover og endre bare de som var i konflikt med kristen praksis. Han er også kreditert for å ha introdusert [[det latinske alfabetet]], som gjorde det mulig for irske munker å bevare deler av den omfattende [[Muntlig litteratur|muntlige litteraturen]] av omfattende irske myter og sagn. Historisiteten til disse påstandene er fortsatt gjenstand for debatt, og det er ingen direkte bevis som forbinder Patrick med noen av disse prestasjonene. «Myten om Patrick», som lærde refererer til den, ble utviklet i århundrene etter hans død.<ref> McCaffrey, Carmel; Eaton, Leo (2003): ''In Search of Ancient Ireland: The Origins of the Irish from Neolithic Times to the Coming of the English'', Ivan R. Dee, ISBN 978-1566635257</ref><ref>Cohen, Jennie (16. mars 2012): [https://www.history.com/news/st-patricks-day-myths-debunked «St. Patrick’s Day Legends and Myths Debunked»], ''History.com''</ref><ref>[https://ireland-calling.com/st-patrick-myths-and-legends/ «St Patrick myths and legends»], ''Ireland Calling''</ref>

* ''Se [[Keltisk kristendom]]''
Irske lærde utmerket seg i studiet av latinlæring og kristen [[teologi]] i klostrene som blomstret kort tid etter. Misjonærer fra Irland til England og det europeiske fastlandet spredte nyheten om blomstringen av lærdom, og lærde fra andre nasjoner kom til irske klostre. Disse klostrenes fortreffelighet og isolasjon bidro til å bevare latinsk læring under [[tidlig middelalder]]. Perioden med [[insulær kunst]], hovedsakelig innen [[Illuminert manuskript|illuminerte manuskripter]], metallbearbeiding og skulptur, blomstret og produserte slike skatter som [[Kellsboken]], [[Ardagh Chalice]] (forråd med kostbare metallarbeider)<ref>[https://web.archive.org/web/20150610194650/http://www.museum.ie/en/list/artefacts.aspx?article=bfcd87b3-c3b1-489c-84f3-5c8bc08cc471 «The Ardagh Chalice»], ''National Museum of Ireland''</ref> og de mange utskårne [[steinkors]]ene som er spredt over Irland. Insulær stil ble en vesentlig ingrediens i dannelsen av de [[Romansk kunst|romanske]] og [[Gotisk kunst|gotiske]] stilene i hele Vest-Europa.

Den irske historikeren [[Francis John Byrne]] har beskrivet effekten av [[epidemi]]ene som skjedde i løpet av denne epoken:

{{sitat|[[Pest]]ene på 660- og 680-tallet hadde en traumatisk effekt på det irske samfunnet. [[Helgen]]enes [[gullalder]] var over, sammen med generasjonen av konger som kunne oppildne av en sagaforfatters fantasi. Den litterære tradisjonen ser tilbake til styret til sønnene til [[Áed Sláine mac Diarmato|Áed Sláine]] (Diarmait og Blathmac, som døde i 665) som til slutten av en epoke. Oldtidsgjenstander, brehoner (lovmenn), [[Slektsforskning|slektsforskere]] og [[Hagiografi|hagiografer]], følte behov for å samle gamle tradisjoner før de ble totalt glemt. Mange ble faktisk slukt av glemselen; når vi undersøker skriften til [[Tírechán]], møter vi obskure referanser til stammer som er ganske ukjente for den senere [[genealogi]]ske tradisjonen. Lovene beskriver et ... samfunn som var foreldet, og betydningen og bruken av ordet ''moccu''<ref>Betydning «angående stammen til ...», eller omtrent tilsvarende den senere «Mc» eller «Mac»</ref> dør ut med arkaisk [[gammelirsk]] ved begynnelsen av det nye århundret.<ref>Byrne, Francis John (1971): «Tribes and Tribalism in Early Ireland», ''Ériu'' '''22''', s. 153</ref>}}

Det første engelske engasjementet i Irland fant sted i denne perioden. De [[Angelsaksere|angelsaksiske]] klostrene Tullylease,<ref> Crawford, Janet: [http://homepage.eircom.net/~archaeology/saxons.htm «Saxons in Aherlow»], ''Irquas Insight'' 3</ref> [[Rath Melsigi]]<ref> [https://pilgrimagemedievalireland.com/tag/rath-melsigi/ «St. Willibrord, Patron Saint of Luxembourg & the Carlow connection»], ''Pilgrmage in Medieval Ireland''</ref> og Maigh Eo na Saxain<ref> [https://www.historyireland.com/maigh-eo-na-sacsan/ Maigh Eo na Sacsan], ''History Ireland'' 2001</ref> (senere Mayo) ble grunnlagt av 670 for angelsaksiske studenter fra England som ønsket å studere eller bo i Irland. Sommeren 684 angrep en angelsaksisk hærstyrke sendt av den [[Northumbria|northumbriske]] kong [[Ecgfrith av Northumbria|Ecgfrith]] det irske småkongedømmet [[Brega]] nord for [[Dublin]].<ref>[https://www.historyireland.com/when-saxon-strangers-first-came-to-ireland-the-raid-on-brega-ad-684/ «When Saxon strangers first came to Ireland: the raid on Brega, AD 684»], ''History Ireland'' 2011</ref>