Redigerer Irland (avsnitt)

==Demografi==
Befolkningen ble i april 2018 beregnet til {{formatnum:4857000}}<ref>[https://www.cso.ie/en/statistics/population/populationandmigrationestimates/ «Population and Migration Estimates»], Central Statistics Office. Lest 17. februar 2019.</ref> og økte til 5 149 139 innbyggere i 2022.<ref name="popu_22"> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cpsr/censusofpopulation2022-summaryresults/ «Census of Population 2022 – Summary Results»], ''Central Statistics Office Ireland''. 30. mai 2023.</ref>

{{Befolkningsutvikling2 
| fra = 1923
| navn = Irland
| til = 2022
| ref = 
| max = 5300000
| y1n  = 1923 | y1p  = 3014000
| y2n  = 1926 | y2p  = 2971992
| y3n  = 1936 | y3p  = 2968420
| y4n  = 1946 | y4p  = 2955107
| y5n  = 1951 | y5p  = 2960593
| y6n  = 1961 | y6p  = 2818341
| y7n  = 1971 | y7p  = 2978248
| y8n  = 1981 | y8p  = 3443405
| y9n  = 1991 | y9p  = 3525719
| y10n = 2002 | y10p = 3917203
| y11n = 2011 | y11p = 4588252
| y12n = 2018 | y12p = 4857000
| y13n = 2022 | y13p = 5149139
|fotnote=<ref>[http://www.cso.ie/px/pxeirestat/database/eirestat/eirestat.asp Det sentrale statistiske kontoret i Irland (22. oktober 2011)]</ref><ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/er/pme/populationandmigrationestimatesapril2017/ «Population and migration estimates April 2017»]</ref> 2019<ref>{{cite web |url= https://cso.ie/en/releasesandpublications/er/pme/populationandmigrationestimatesapril2019/ |title=Populationand migration estimates April 2019|date=27. august 2019}}</ref>
}}


[[Fil:Population of Ireland 1951-2011.png|miniatyr|Befolkningsutvikling i Irland siden 1951]]

[[Genetikk|Genetisk]] kartlegging tyder på at de eldste nybyggerne utvandret fra [[Iberia]] etter den siste [[istid]]en.<ref> Oppenheimer, Stephen (20. oktober 2006): [https://www.prospectmagazine.co.uk/ideas/technology/57466/myths-of-british-ancestry «Myths of British ancestry»], ''Prospect''</ref>Etter [[Mesolitikum|mesolittisk]] ([[jegere og samlere]]), [[Neolittisk tid|neolittisk]] (bondesteinalderen) og [[bronsealder]] (metall) introduserte både til dels av innvandrere, men hovedsakelig sammen med et utstrakt handelsnettverk et [[Keltiske språk|keltisk]] språk og kultur. Befolkningen fra de to sistnevnte epoker representerer fortsatt den vesentligste genetiske arven til de fleste irer.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''Origins of the British'', Robinson Publishing, {{ISBN|978-1845294823}}</ref><ref>McEvoy, B; Richards, M; Forster, P; Bradley, DG (oktober 2004): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1182057 «The Longue Durée of genetic ancestry: multiple genetic marker systems and Celtic origins on the Atlantic facade of Europe»], ''Am. J. Hum. Genet''. '''75'''(4): 693–702. doi:[https://doi.org/10.1086%2F424697 10.1086/424697]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1182057 1182057]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15309688 15309688].</ref> Den irsk-gæliske tradisjonen utvidet seg og ble den dominerende formen over tid. Irer er en kombinasjon av [[Gælere|gælisk]], [[Norrønt|norrøn]], [[Normannere|anglo-normannisk]], [[Frankrike|fransk]] og [[Storbritannia|britisk]] aner.

Befolkningen i Irland utgjorde 5 149 139 innbyggere i 2022, en økning på 8 % siden 2016.<ref name="popu_22"/> Fra 2011 hadde Irland den høyeste fødselsraten i [[EU]] (16 fødsler per 1000 innbyggere).<ref>[https://www.bbc.com/news/world-europe-20797166 «Ireland continues to have highest birth rate in the European Union»], ''BBC News'', 20. desember 2012</ref> I 2014 var 36,3 % av fødslene ugifte kvinner.<ref> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-vsys/vitalstatisticsyearlysummary2014/ «Vital Statistics Yearly Summary 2014»], ''CSO – Central Statistics Office'', 29. mai 2015</ref> Den årlige befolkningsveksten oversteg 2 % i løpet av 2002–2006 perioden som ble undersøkt, noe som ble tilskrevet høy naturlig økning og immigrasjon.<ref> [https://web.archive.org/web/20081211090803/http://www.breakingnews.ie/ireland/mheykfauqlmh/ «Ireland's population still fastest-growing in EU»], ''Thomas Crosbie Media''. 18. desember 2007. Arkivert fra [http://www.breakingnews.ie/ireland/mheykfauqlmh/ originalen] 11. desember 2008.</ref> Denne frekvensen falt noe i løpet av den påfølgende 2006–2011 undersøkte perioden, med en gjennomsnittlig årlig prosentvis endring på 1,6 %. Den totale fruktbarhetsraten (TFR) i 2017 ble estimert til 1,80 barn født per kvinne, under erstatningsraten på 2,1, den er fortsatt betydelig under det høyeste på 4,2 barn født per kvinne i 1850.<ref> Roser, Max (2014): [https://ourworldindata.org/grapher/children-born-per-woman?tab=chart&year=1849&country=IRL «Total Fertility Rate around the world over the last centuries»], ''Our World in Data'', Gapminder Foundation</ref> I 2018 var medianalderen for den irske befolkningen 37,1 år.<ref name="WorldFactbook"/>

På tidspunktet for folketellingen i 2022 ble antallet ikke-irske statsborgere registrert til 631 785. Dette representerer en økning på 8 % fra folketellingen i 2016 som utgjorde {{formatnum:535475}}.<ref> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cpsr/censusofpopulation2022-summaryresults/ «Census of Population 2022 – Summary Results»], ''Central Statistics Office''. 30. mai 2023</ref> De fem største kildene til ikke-irske statsborgere var henholdsvis [[Polen]] ({{formatnum:93680}}), [[Storbritannia]] ({{formatnum:83347}}), [[India]] ({{formatnum:45449}}), [[Romania]] ({{formatnum:43323}}), [[Litauen]] ({{formatnum:31177}}) og [[Latvia]] ({{formatnum:27338}}). De ikke-irske nasjonalitetene som så den største økningen fra 2016 var [[India]] (+{{formatnum:33984}}), [[Romania]] (+{{formatnum:14137}}), [[Brasil]] (+{{formatnum:13698}}), [[Ukraina]] (+{{formatnum:10006}}). De ikke-irske nasjonalitetene som så den største nedgangen fra 2016 var Polen (-{{formatnum:28835}}), Storbritannia (-{{formatnum:19766}}), Litauen (-{{formatnum:5375}}), Latvia (-{{formatnum:1633}}) og Slovakia (-{{formatnum:1117}}).<ref> [https://data.cso.ie/table/FY017 «Population Usually Resident and Present in the State»], ''Cenral Statistics Office''. 30. mai 2023</ref>

Landet har en overveiende katolsk befolkning (over 90 %).{{Sfn|Clarke|1993|s=110}}

{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|+Største byer og urbane sentre i republikken Irland ved befolkning (folketelling 2022)<ref> [https://data.cso.ie/table/F1013 «Population Density and Area Size F1013»], ''Central Statistics Office (CSO)''. 29. juni 2023.</ref>
|-
|rowspan=30|
[[Fil:Dublin city Luftbild (21951181938).jpg|150px]]<br /><small>[[Dublin]]</small><br />[[Fil:View over Cork from St. Anne's Church, Cork - panoramio (5).jpg|150px]]<br /><small>[[Cork]]</small><br />
! <small>#</small>
! Bosetning
! Befolkning
! <small>#</small>
! Bosetning
! Befolkning
|rowspan=21|
[[Fil:Limerick - Shannon River.JPG|150px]]<br /><small>[[Limerick]]</small><br />[[Fil:Galway (6254037166).jpg|150px]]<br /><small>[[Galway]]</small>
|-
| style="background:#f0f0f0"| 1 ||align=left | '''[[Dublin]]''' || {{formatnum:1263219}}
|| 11 ||align=left | '''[[Ennis]]''' || {{formatnum:27923}}
|-
| style="background:#f0f0f0"| 2 ||align=left | '''[[Cork]]''' || {{formatnum:222526}}
|| 12 ||align=left | '''[[Carlow]]''' || {{formatnum:27351}}
|-
| style="background:#f0f0f0"| 3 ||align=left | '''[[Limerick]]''' || {{formatnum:102287}}
|| 13 ||align=left | '''[[Kilkenny]]''' || {{formatnum:27184}}
|-
| style="background:#f0f0f0"| 4 ||align=left | '''[[Galway]]''' || {{formatnum:85910}}
|| 14 ||align=left | '''[[Naas]]''' || {{formatnum:26180}}
|-
| style="background:#f0f0f0"| 5 ||align=left | '''[[Waterford]]''' || {{formatnum:60079}}
|| 15 ||align=left | '''[[Tralee]]''' || {{formatnum:26079}}
|-
| style="background:#f0f0f0"| 6 ||align=left | '''[[Drogheda]]''' || {{formatnum:44135}}
|| 16 ||align=left | '''[[Newbridge (Kildare)|Newbridge]]''' || {{formatnum:24366}}
|-
| style="background:#f0f0f0"| 8 ||align=left | '''[[Dundalk]]''' || {{formatnum:43112}}
|| 17 ||align=left | '''[[Balbriggan]]''' || {{formatnum:24322}}
|-
| style="background:#f0f0f0"| 7 ||align=left | '''[[Swords (Dublin)|Swords]]''' i Dublin || {{formatnum:40776}}
|| 18 ||align=left | '''[[Portlaoise]]''' || {{formatnum:23494}}
|-
| style="background:#f0f0f0"| 9 ||align=left | '''[[Navan]]''' || {{formatnum:33886}}
|| 19 ||align=left | '''[[Athlone]]''' || {{formatnum:22869}}
|-
| style="background:#f0f0f0"| 10 ||align=left | '''[[Bray]]''' || {{formatnum:33512}}
|| 20 ||align=left | '''[[Mullingar]]''' || {{formatnum:22667}}
|}

=== Språk ===
[[Fil:Percentage stating they speak Irish daily outside the education system in the 2011 census.png|miniatyr|Andelen av befolkningen som snakker irsk daglig (utenfor utdanningssystemet) ved folketellingen for 2011]]

Irske og engelsk er offisielle språk.{{Sfn|Clarke|1993|s=110}}

Den irske grunnloven beskriver [[irsk]] som «nasjonalspråket» og «det første offisielle språket», men engelsk («det andre offisielle språket») er likevel det dominerende språket. I folketellingen for 2016 sa omtrent 1,75 millioner mennesker (40 % av befolkningen) at de var i stand til å snakke irsk, men av dem snakket kun under {{formatnum:74000}} det på daglig basis.<ref> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cp10esil/p10esil/ilg/ «Irish Language and the Gaeltacht (within Census of Population 2016 – Profile 10 Education, Skills and the Irish Language)»]. ''Central Statistics Office''.</ref> Irsk snakkes som et minoritetsspråk bare i et lite antall landlige områder, hovedsakelig vest og sør i landet, samlet kjent som [[Gaeltacht]]. Bortsett fra i disse regionene er veiskilt vanligvis tospråklige.<ref> Road Traffic (Signs) (Amendment) Regulations 1970 [http://www.irishstatutebook.ie/eli/1970/si/164/made/en/html (S.I. No. 164 of 1970). Signed on 16 July 1970]. Statutory Instrument of the Government of Ireland.</ref> De fleste offentlige meldinger og trykte medier er kun på engelsk. Selv om staten offisielt er tospråklig, kan innbyggerne ofte slite med å få tilgang til statlige tjenester på irsk, og de fleste offentlige publikasjoner er ikke tilgjengelige på begge språk, selv om innbyggerne har rett til å forholde seg til staten på irsk. Irskspråklige medier er blant annet TV-kanalen ''[[TG4]]'', radiostasjonen ''RTÉ Raidió na Gaeltachta'' og nettavisen ''Tuairisc.ie''. I [[Irlands forsvar|de irske forsvarsstyrkene]] er alle kommandoer for fot- og armøvelser gitt på irsk.

Som et resultat av immigrasjonen er [[polsk]] det mest talte språket i Irland etter engelsk, med irsk som det tredje mest talte.<ref>[https://www.rte.ie/news/2012/0329/315449-divorce-rate-up-150-since-2002-census/ «Irish is third most used language – Census»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 29. mars 2012.</ref> Flere andre sentraleuropeiske språk (nemlig [[tsjekkisk]], [[ungarsk]] og [[slovakisk]]), samt [[baltiske språk]] ([[litauisk]] og [[latvisk]]) snakkes også på daglig basis. Andre språk som snakkes i Irland er blant annet [[shelta]] som snakket av [[paveefolket]] («irske reisende»), og en dialekt av [[skotsk]] snakkes av noen ulsterskotter i [[Donegal (grevskap)|Donegal]].<ref> [https://www.ulsterscotsagency.com/what-is-ulster-scots/language/ «An introduction to the Ulster-Scots Language»], ''Ulster-Scots Agency''</ref> De fleste ungdomsskoleelever velger å lære ett eller to fremmedspråk. Språk som er tilgjengelige språksertifikat er blant annet [[fransk]], [[tysk]], [[italiensk]] og [[spansk]]; studenter som forlater sertifikat kan også studere [[arabisk]], [[japansk]] og [[russisk]]. Noen ungdomsskoler tilbyr også [[gammelgresk]], [[hebraisk]] og [[latin]]. Studiet av irsk er generelt obligatorisk for studenter som forlater sertifikat, men noen kan kvalifisere for fritak under noen omstendigheter, for eksempel lærevansker eller at de har kommet til Irland etter fylte 11 år.<ref> [https://www.citizensinformation.ie/en/education/the-irish-education-system/exemption-from-irish/ «Exemption from studying Irish»], ''Citizens Information''</ref>