Redigerer Invasjonen av Irak i 2003 (avsnitt)

==Involverte styrker==

===Koalisjonen===
[[Fil:1BFV01.jpg|right|thumb|Amerikansk [[M2 Bradley]] kampkjøretøy i Irak.]]
De irakiske styrkene stod overfor en koalisjon av styrker fra en rekke land, hvor USA stod for mesteparten av troppene.

USA hadde 235&nbsp;000 mann utstasjonert i [[Persiabukten]], og hadde 1&nbsp;100 fly og 850 [[M1A1 Abrams]] stridsvogner støttet av [[M2 Bradley]] kampkjøretøyer og [[AH-64 Apache]] kamphelikoptre til rådighet. Fem [[hangarskip|hangarskipgrupper]] hadde seilt til området, og ytterligere et hangarskip ble holdt i reserve i nærheten av Gulfen.

Storbritannia sto for den andre vesentlig delen av koalisjonen. De hadde 45&nbsp;000 mann, 100 fly, 120 [[Challenger 2]] stridsvogner støttet av [[FV 510 Warrior]] kampkjøretøyer og 17 flåtefartøyer (et hangarskip med støttefartøyer).

Australia stilte 2&nbsp;000 mann til (som ikke skulle brukes offensivt) og fregattene ''HMAS Kanimbla'', ''HMAS Anzac'' og ''HMAS Darwin''.

Polen stilte 80 GROM kommandosoldater, sammen med 74 ABC-tropper, marineenheten FORMOZA og støttefartøyet «ORP Kontradmirał Xawery Czernicki».

Danmark fulgte 21. mars opp sitt løfte om å stille militære styrker til disposisjon, da de besluttet å sende korvetten ''Olfert Fischer'' og ubåten ''Sælen'' til Persiabukten.

===Irak===
[[Fil:Iraqi military men riding on tank.jpg|right|thumb|Irakiske soldater på et [[MT-LB]] [[pansret personellkjøretøy]] 28. februar 2003.{{byline|Christiaan Briggs}}]]
Den irakiske hæren var forventet å bestå av 375&nbsp;000 mann, herav utgjorde den republikanske garden 60&nbsp;000. Landet hadde cirka 650&nbsp;000 mann i [[reserve]]n og en [[paramilitær]] organisasjon på cirka 44 000 mann, kjent som Fedayeen Saddam og var under [[Qusay Hussein]]s kommando.

Iraks luftvåpen var forventet å bestå av cirka 100 angrepshelikoptre og 300 jagerfly, men hovedparten av disse ble ikke ansett å være funksjonsdyktige.

De irakiske [[stridsvogn]]ene bestod primært av russiske [[T-72]], og landet var forventet å ha 2&nbsp;000–2&nbsp;600 av disse. Hæren hadde også mange eldre stridsvogner av typen [[T-55]], Type 59 og 69 (kinesiskproduserte versjoner av T-55) og [[T-62]]. Irakerne hadde også et større antall stridsvogner av typen Asad Babil ([[Babylon]]s løve), som var en irakiskprodusert versjon av T-72 stridsvognen, og ble ansett som den største trusselen mot koalisjonstroppene.

Irak hadde også en stor mengde forskjellige pansrede mannskapsvogner og kampkjøretøyer, som [[MT-LB]], [[BTR-60]], [[BMP-1]] og [[BMP-2|2]].

Flåten hadde 5-7 [[patruljebåt]]er og mineleggere. Iraks [[luftvern]] var forventet å bestå av 850 rakettavfyringsramper og 3&nbsp;000 antiluftskytskanoner.

===USAs taktikk===
USAs taktikk lå fra starten av på en rask seier over Irak, helst ved bruk av en [[tofrontskrig]] med landsetting av styrker både fra Kuwait og [[Tyrkia]]. Men forhandlingene med Tyrkia førte ikke til noen resultater, og til slutt ble styrkene som var ment å åpne den nordlige fronten i Irak, returnert til USA eller Kuwait for en senere innsettelse derfra. Den amerikanske taktikken i begynnelsen av krigen gikk i utpreget grad ut på å unngå slag i de irakiske byene. Disse ble gått rundt, og styrken gikk med stor hastighet direkte mot Bagdad.

===Iraks taktikk===
Sterkt underlegen i direkte militær konfrontasjon med de amerikanske styrkene, plasserte Saddam Hussein hovedparten av sin styrke i og omkring Bagdad og de øvrige irakiske byene i et forsøk på å gjøre konflikten til en bykrig. Til slutt ble taktikken lagt om; de irakiske styrkene skulle foreta geriljaangrep på koalisjonsstyrkene, ofte forkledd som sivile. Spesielt de amerikanske forsyningslinjene skulle utsettes for angrep.

===Luftangrep før invasjonen===
Forut for invasjonen hadde den amerikanskledede koalisjonen fra [[Gulfkrigen]] i 1991 utkjempet en lavintensitetskonflikt med Irak, og håndhevet flyforbudet i deler av det irakiske luftrommet. Irakiske luftvernstillinger ble jevnlig angrepet når de skjøt på amerikanske og britiske jagerfly. I midten av 2002 endret USA sin strategi, og valgte ut mål i den sørlige delen av landet til gjengjeldelsesangrep, for å skade den militære kommandostrukturen i Irak.

Antallet amerikanske bomber droppet på irakisk territorium, målt i tonn, steg fra 0 i mars 2002 til 0,3 i april, til mellom 7 og 14 tonn per måned i mai – august. I september nådde man 54,6 tonn – før kongressens tillatelse til invasjonen 11. oktober. 5. september angrep 100 jagerfly landets største luftforsvarskompleks, som lå i det vestlige Irak, langt vekk fra de sonene hvor flyforbudet ble håndhevet. Det ble gjort, ifølge en leder i [[New Statesman]], ikke for å beskytte luftpatruljene, men for å gjøre det mulig å fly spesialstyrker inn i landet fra [[Jordan]], uten å bli oppdaget.<ref>[http://www.newstatesman.com/200505300013 The war before the war] – New Statesman, 30. mai 2005</ref>

Om natten den 19. mars 2003 fikk de amerikanske styrkene etterretning om at Saddam Hussein besøkte sine døtre og sønnene Uday og Qusay ved Dora-gårdene, i al-Dora området i utkanten av Bagdad. Klokken 05:30 traff fire 2&nbsp;000 punds GBU-27 bomber og 40 [[BGM-109 Tomahawk|Tomahawk missiler]] stedet.<ref>[http://travel.nytimes.com/2006/03/12/international/middleeast/12escape.html?n=Top%2FReference%2FTimes%20Topics%2FPeople%2FH%2FHussein%2C%20Qusay Iraqi Leader, in Frantic Flight, Eluded U.S. Strikes] - The New York Times, 12. mars 2006</ref><ref>[http://www.cbsnews.com/stories/2003/05/28/eveningnews/main555948.shtml At Saddam's Bombed Palace] - CBS News, 28. mai 2003</ref><ref>[http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/invasion/cron/ Frontline: The invasion of Iraq: Operation Iraqi Freedom] - PBS.org</ref> Saddam Hussein var ikke til stede, og heller ikke andre regjeringsmedlemmer eller medlemmer av Hussein-familien ble truffet av angrepet. Angrepet kostet 19 sivile livet.<ref>[http://newyork.worldtribunal.org/Document/Case_2_D_Sarah_Leah.pdf Presentation of Aerial Attacks on Regime Leaders] {{Wayback|url=http://newyork.worldtribunal.org/Document/Case_2_D_Sarah_Leah.pdf |date=20060131190126 }} - World Tribunal on Iraq, 2004</ref>