Redigerer Introversjon og ekstroversjon (avsnitt)

==Årsaker==
Jung hevdet at ens type var like mye bestemt av [[genetisk]]e som [[arv og miljø|miljømessige faktorer]].<ref>Stevens, A. (2001). ''Jung. A very short introduction''. Oxford: Oxford University Press, s. 100.</ref>  Når det gjelder forholdet mellom arv og miljø, finner tvillingstudier en genetisk komponent på mellom 39 % og 58 %. Det delte familiemiljøet synes å være mindre viktig enn de individuelle miljømessige faktorene som ikke deles mellom søsken.<ref>Tellegen, A., Lykken, D. T., Bouchard, T. J., Wilcox, K. J., Segal, N., L., & Rich, S. (1988). Personality similarity in twins reared apart and together. ''Journal of Personality and Social Psychology, 54, 6,'' 1031–1039.</ref>

Eysenck foreslo i sin biologisk baserte personlighetsteori at introverte har høyere hvile- eller baseline nivå av «cortical arousal» (nevrofysiologisk aktivering) enn ekstroverte.<ref>Eysenck, H. J. (1967). ''The biological basis of personality.'' Springfield, IL:Thomas.</ref> Introverte har en introvert atferd fordi de trenger å kontrollere et i utgangspunktet for høyt nivå og bringe det ned mot et optimalt nivå. Ekstroverte har derimot et hvilenivå som i utgangspunktet er for lavt, og har en ekstrovert atferd for å øke sitt nivå og bringe det nærmere det optimale. 

Det er gjennomført en rekke studier på sammenhengen mellom ekstroversjon-introversjon og arousal, slik det kommer til uttrykk i psykofysiologiske mål av aktivitet i hjernen og det autonome nervesystemet. Matthews og Gilliland hevder at det ikke er vist noen klar sammenheng med toniske mål av bakgrunnsaktivitet, men at sammenhengen er klarere når det gjelder fasiske mål av kortvarige forandringer som følge av ytre stimuli.<ref>Matthews, G., & Gilliland, K. (1999). The personality theories of H.J. Eysenck and J. A. Gray: A comparative review. ''Personality and Individual Differences, 26,'' 583-626.</ref> På bakgrunn av studier som indikerer at introverte ikke har høyere hvilenivå av arousal enn ekstroverte, men derimot har høyere nivå ved moderate nivå av stimulans, la Eysenck etterhvert mer vekt på respons i form av aktivering på grunn av stimulans enn på hvilenivå.<ref>Eysenck, H.J., & Eysenck, M.W. (1985). ''Personality and individual differences: A natural science approach''. New York: Guilford Press.</ref>

Ekstroversjon har blitt koblet til høyere sensitivitet for potensielt belønnende stimuli i det mesolimbiske dopaminsystemet.<ref>Depue, R. A., & Collins, P. F. (1999). Neurobiology of the structure of personality: Dopamine, facilitation of incentive motivation, and extraversion. ''Behavioral and Brain Sciences, 22,'' 491–517.</ref> 

Usikker tilknytning (unnvikende og engstelig-ambivalent) har blitt vist å korrelere positivt med introversjon.<ref>Bèckström, M., & Holmes, B.M. (2001). Measuring adult attachment: A construct validation of two self-report instruments. ''Scandinavian Journal of Psychology, 42,'' 79-86.</ref>