Redigerer Interkontinentalt ballistisk missil (avsnitt)

=== Etter den kalde krigen (1991-2000) ===
I 1991 kom [[USA]] og [[Sovjetunionen]] til enighet i [[Start-avtalene|START]] I-traktaten om å redusere deres landbaserte missiler og antall stridshoder.
[[Fil:Topol-M ICBM, 2010.jpg|miniatyr|Topol-M missiler utstyrt på lastebiler under seiersparaden i Moskva i 2010]]
Fra og med 2016 har alle de fem nasjonene med faste plasser i FNs sikkerhetsråd operative langdistanse ballistiske missilsystemer; Russland, USA og Kina har også landbaserte ICBM-er (de amerikanske missiler er silo-baserte, mens [[Kina]] og [[Russland]] har både silo og road-mobile ([[DF-3A|DF-31]], [[RT-2UTTH Topol M|RT-2PM2]] [[RT-2UTTH Topol M|Topol-M-missiler]]).

[[Israel]] antas å ha et interkontinentalt missil kalt Jericho III, som gikk inn i tjeneste i 2008, en oppgradert versjon er i utvikling. Missilene er plassert på lastebiler slik som den russiske [[RT-2UTTH Topol M|RT-2U TTH Topol-M.]]

[[India]] har testet et interkontinentalt missil kalt [[Agni-VI|Agni V]] med en rekkevidde på mer enn {{nowrap|5 000 kilometer}}. Den 19. april 2012 kunne India stolt erklærte seg selv som en atommakt, men [[Agni-VI|Agni V]]-missilet regnes å ha en mye større rekkevidde enn det landet sier. Det vises seg at missilets faktiske rekkevidde er på over {{nowrap|8 000 km}}. Det spekuleres i om India har løyet om rekkevidden for å ikke skape internasjonal spenning og bekymring.

I 2012 var det spekulasjoner om at Nord-Korea prøver å utvikle et missil kraftig nok til å nå hvor som helst i verden. Nord-Korea satte en satellitt i verdensrommet den 12. desember 2012 ved hjelp av den 32 meter lange Unha-3 raketten. USA hevdet at oppskytningen av satellitten faktisk var en måte å teste et interkontinentalt missil på. I begynnelsen av juli 2017 hevdet Nord-Korea at de for første gang hadde testet en vellykket ICBM som var i stand til å nå hvor som helst i verden.