Redigerer
Insulinpumpe
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bruk av insulinpumpe med CGM== Insulinpumpen kan også kobles til en [[Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM)|Kontinuerlig vevsglukosempåler (CGM)]] som gir sanntidsinformasjon og blodsukkertrender i insulinpumpens display. Insulinpumpen kan dermed varsle når blodsukkeret går for høyt eller for lavt i forhold til brukerdefinerte verdier. Dette gir et helhetlig behandlingsbilde og lar brukeren se trender og ta avgjørelser raskere for bedre regulering av blodsukkeret. Man kan laste ned informasjon fra insulinpumpen til en PC og dermed få oversikt overblodsukkertrender og insulinbruk over en gitt periode. Når bruk av insulinpumpe kombineres med kontinuerlig vevsglukosemåler, kalles dette for kunstig bukspyttkjertel. En kunstig bukspyttkjertel, ({{lang-en|artificial pancreas}}) er per 2022 et halvautomatisk system som kombinerer insulinpumpe med kontinuerlig glukosemonitorering (CGM). Når systemet er i automodus, sprøyter det automatisk ut miniboluser, (doser) eller ingen boluser med hurtigvirkende insulin hvert 5. minutt basert på en algoritme som er avhengig av CGM-verdien og mengden aktivt insulin i kroppen.<ref name=":23">{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-type-1/kunstig-bukspyttkjertel-ved-diabetes-type-1/|tittel=Kunstig bukspyttkjertel|besøksdato=2022-08-21|dato=2022-04-13|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref> Disse dosene fungerer som kroppens basalinsulin, og brukeren må fortsatt bestemme dosene før måltid.<ref>Christophersen, s. 126</ref> Høsten 2016 ble den første kunstige bukspyttkjertel godkjent av Food and Drug Administration i USA,<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.niddk.nih.gov/health-information/diabetes/overview/managing-diabetes/continuous-glucose-monitoring|tittel=Continuous Glucose Monitoring {{!}} NIDDK|besøksdato=2022-08-22|dato=juni 2017|språk=en-US|verk=National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases}}</ref> og i 2017 i Europa.<ref name=":23" /> Neste steg i diabetesbehandlingen med insulinpumpe og CGM, er å utvikle en helautomatisk «kunstig bukspyttkjertel», som krever mindre tilsyn av brukeren. Det forsøkes per 2022 å utvikle en pumpe som kan balansere insulintilførselen med glukagon.<ref>''Historien om diabetes 1948-2018''.; side 76</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon