Redigerer Innocens III (avsnitt)

==Kjetteri og korstog==
Innocens var sterkt opptatt av korstogstanken, men korstogene i hans pavetid var nærmest [[parodi]]ske: «[[Barnekorstoget]]», «[[albigenserkorstoget]]» mot [[katarer|katarene]] som anså ham som [[antikrist]], og «[[fjerde korstog|kremmerkorstoget]]». Hans største triumf var at det siste bidro til opprettelsen av et romersk-katolsk patriarkat i [[Konstantinopel]] i stedet for det gresk-ortodokse. Under ledelse av [[Simon de Montfort]] lyktes albigenserkorstoget i å nedkjempe katarene, også kjent som «de nye [[manikeisme|manikeere]]».<ref>Lorenz Bergmann: ''Kirkehistorie'', bind 1 (s. 185)</ref> 

I [[1198]] oppfordret Innocens til et [[Det fjerde korstog|fjerde korstog]]. Han henvendte seg til riddere og adelsmenn i Europa og ikke til kongene, da han foretrakk at [[Richard Løvehjerte]], [[Filip II av Frankrike]] og hans tyske fiender ikke deltok. Lite skjedde før i [[1200]], da et korstog ble organisert fra [[Champagne (historisk region)|Champagne]]. [[Republikken Venezia]] omdirigerte dette, og sørget for at [[Zara]] ble plyndret i [[1202]] og [[Konstantinopel]] i [[1204]]. Innocens var så misfornøyd at han ekskommuniserte korsfarerne allerede ved utreisen. Som et resultat av korstoget ble det etablert et [[Det latinske riket|latinsk kongedømme]] i [[Konstantinopel]], og det ble en viss kommunikasjon mellom øst- og vestkirken.

I sin korstogs[[bulle]] ''Quia maior'' våren [[1213]] hevdet Innocens at [[dyrets tall]] 666 i [[Johannes' åpenbaring]], også passet til [[Muhammed]], at [[islam]] derfor ville gå under etter 666 år, og at nesten 600 av disse allerede var gått. Han bedyret at deltakelse i korstog ville gi [[avlat]], mens svake og gamle kunne nøye seg med å betale en stedfortredende korsfarer, der både de selv og stedfortrederen ville oppnå avlat. En korsfarer med lån oppnådde at både lån og [[rente]]r ble stilt i bero så lenge han var på korstog, også om han hadde lånt hos [[jøder]]. All [[handel]] med muslimer ble forbudt og strengt straffet, særlig salg av [[jern]], [[tømmer]] og annet krigsmateriell. Han påbød også at menighetene hver søndag før [[nattverd]]en skulle ligge flatt på gulvet mens [[prest]]ene sang utvalgte [[salme]]r (''Reis deg, Herre, og dine fiender skal spres'' og ''[[Gud]], [[hedning]]ene er kommet inn i din arvelodd''). Før nattverd skulle så presten be Gud om å rive sin sønns land ut av hendene på korsets fiender.<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 146-47)</ref>

Han innkalte til [[fjerde Laterankonsil]], som i katolsk forstand regnes som det 12. [[økumenisk konsil|økumeniske konsil]]. Innocens presederte ved konsilet i [[1215]], hvor 1.500 kirkelige ledere samlet seg og støttet opp om pavens gregorianske program og konflikter med gjenstridige europeiske konger. Det ble også vedtatt et [[femte korstog]], og utstedt totalt 70 reformdekreter. Biskop Albert av Riga klarte ved dette konsilet også å overbevise paven om at Riga-området var [[jomfru Maria]]s arveland og nesten like viktig som [[det hellige land]], noe som førte til en strøm av [[pilegrim]]er til Rigas Mariakirke og økonomisk oppblomstring for regionen, ikke minst fordi Innocens også ble overtalt til å forby handel i andre av regionens byer.<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 111)</ref>