Redigerer Ingeborg Refling Hagen (avsnitt)

== Lyrikk ==
[[Fil:GustavIngeborgLouise1960.jpg|thumb|Ingeborg i midten, med søskene Gustav (1892&ndash;1981) og Louise (1887&ndash;1980). Begge utvandret til USA, bildet er fra et besøk i «gamlelandet» på 1970-tallet]]
I 1932 debuterte Ingeborg Refling Hagen som lyriker med samlingen ''Jeg vil hem att''. Den besto av emigrantdikt og små noveller preget av eventyr og sagn. Samlingen, som er tilegnet «mine landsmænd i Amerika», ble en salgssuksess for lyrikk det året.

Lyrikkhistorikeren [[Ivar Havnevik]] regner lyrikeren Ingeborg Refling Hagen blant «kvinnepionerene», og plasserer henne sammen med [[Halldis Moren Vesaas]], [[Zinken Hopp]], [[Aslaug Vaa]] og [[Inger Hagerup]].<ref>''Dikt i Norge''. Pax, 2002. side 308ff</ref> Han skriver at hun er formfornyende, og sier bl.a. om titteldiktet at «et frirytmisk ordnet talespråk bygger seg opp mot en rytme som puster som vers». Et avsnitt fra diktet kan illustrere hennes frirytmiske stil med varsom bruk av rim. Situasjonen er at en gammel emigrantkvinne på et sykehus i det fremmede landet der hun har levd og arbeidet hele sitt voksne liv, på dødens terskel gjenkaller i erindringen hjemstavnen hun måtte forlate som ung, og som til sist faller sammen med hennes paradisdrøm:  

:''«Langs gutu, stig og kongsvei er det dype blomstergrøfter, ''
:''der væks smørblom og balblom i frodige kjærr. ''
:''Og på mosegrodde steingar blomstrer nypetorn,''
:''væks der renfang, væks det bring og vildripsbær. ''
:''Å du søster! Slike veier findes itte her. ''
:''Der er klokkeklang og brudeferd langs mitt lands landeveier.»<br /> 

Diktet avsluttes på denne måten:

:''«Her er ingen fare her i skogen min. ''
:''Jeg veirer det på duften av Linnea. ''
:''En sansløs glæde risler gjennem sjæl og sind. ''
:''Jeg hører det paa kvitrningen at retnu er det morgen, ''
:''jeg hører det paa susingen. ''''Jeg er i skogen min.»''

=== Lyrikk og politikk ===
[[Fil:Spaniamonumentet tekst.jpg|thumb|Teksten på monumentet over nordmenn i [[De internasjonale brigadene]] i [[den spanske borgerkrigen]] ([[Birkelunden]] i Oslo) med dikt av Refling Hagen]]
Fra tidlig på 1930-tallet var hun oppmerksom på den økende trusselen fra [[fascisme]]n og [[nasjonalsosialisme|nazismen]] i [[Europa]]. Forfatterskapet fikk et tiltagende radikalt, politisk preg, og hun fikk venner som soknet til «[[Mot Dag]]». Hun arbeidet raskt, og gav ut opp til flere bøker i året, noen av dem under pseudonym. 

Hun skrev mange samfunnsengasjerte dikt, blant annet om tilstanden i Spania, og gav opplesninger til støtte for kampen mot [[Francisco Franco|Franco]]. Hennes dikt «Den internasjonale brigades kirkegård» skal være oversatt til minst 16 språk, og siste strofe er sitert på det monumentet som i 1989 ble reist i [[Birkelunden]] i Oslo over nordmenn som falt i kampene i Spania:

For ''verden'' ga brigaden,

men ''den'' ga verden tro,

og fylte svikets avgrunn

og la seg selv til bro.

Når verdensharpen engang kan varsle bedre kår,

senk flagget, kamerater, for brigadens kirkegård.<ref>i samlingen ''Annendagsfesten'' 1938</ref>

Et høydepunkt i produksjonen fra slutten av 1930-tallet, er romantrilogien ''Tre døgn på storskogen'' 1937-39. Den tar utgangspunkt i norsk virkelighet, men handler like mye om stemningen i Europa og varsler om krigsutbruddet som hun så måtte komme. Verket kan i så måte sammenliknes med [[Olav Duun]]s ''Menneske og maktene'' (1939) og [[Tarjei Vesaas]]' ''[[Kimen]]'' (1940), skjønt det er store forskjeller i fortellerteknikk og stemning.

<!-- == Debatt og diktergasje == -->To av hennes bøker vakte særskilt debatt: ''Hvor kom vi fra?'' og ''Utenfor balkongen''. ''Utenfor balkongen'' utkom 1936, men var skrevet tidligere. Den tar for seg forholdene i [[Italia]] under Mussolini. ''Hvor kom vi fra?'' fra 1935 forteller i en poetisk form om hvordan barn blir til. Debatten om bøkene nådde blant annet til Stortinget, der det skulle avgjøres om hun skulle få kunstnerlønn. Hun fulgte selv med fra publikumsplass. Da avstemningen var over, var resultatet at hun, som den yngste norske dikter noensinne, var tildelt [[Statens kunstnerlønn]] i 1936.