Redigerer Inga fra Varteig (avsnitt)

== Inga kongsmor==
Kort etter Håkons fødsel i 1204 giftet Inga kongsmor seg med birkebeinerhøvdingen Vegard fra [[Verdal]]. I dette ekteskapet fødte hun senere sønnen Olav Vegardsson.<ref>[http://www.varteig-historielag.no/inga.html Ingas ekteskap]</ref>

Dette var ikke noe hinder for at hun i [[1218]], etter en del vanskeligheter, «bar jern» for å få frem sannheten om at kong Håkon var Håkon Sverressons sønn. «Jernbyrd» kommer fra [[norrønt]] ''járnburdr'' og betyr å bære glødende jern. [[Domstol]]er i [[Roma]] tok aldri i bruk jernbyrd. [[Pave]]ne var alltid imot dem og forsøkte tidlig å få dem avskaffet, og ved det [[fjerde Laterankonsil]] i [[1215]] nektet [[Innocens III]] noen å få kirkens velsignelse hvis de underkastet seg vannprøve («heksebad»)<ref>[https://ordnet.dk/ods/ordbog?entry_id=60138141&query=heksepr%C3%B8ve «heksebad», ''Danske ordbog]</ref> eller jernbyrd.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Ordeals «prøver», ''Catholic encyclopedia'' (1913)]</ref> Kirken i Norge forbød tradisjonen i [[1247]]. I stedet avgjorde man tvister ved å bruke vitner. Om og eventuelt hvordan Inga jukset i testen, vet vi ikke i dag.

Under testen var hertug Skules livlege, mester Sigar fra [[Brabant]], til stede.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 178), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref> I ''Håkon Håkonssons saga'' fortelles at tidlig onsdag morgen, «før jernet skulle bæres», gikk mester Sigar til Dagfinn bonde, snakket med ham på tomannshånd og sa at han visste at de fryktet for testens utfall. «Men jeg vil kongen vel, derfor skal jeg lære dere en list...Jeg har et [[gress]], og hvis jeg gnir det på hånden til kongens mor, da kommer hun ikke til skade, men kan trygt bære dette jern og bestå prøven.» Dagfinn svarte  at de ikke ønsket andre legemidler i saken enn de [[Kristus]] ville gi dem, og alle [[helgen]]ers forbønner. Han advarte også mester Sigar mot å fremføre sitt tilbud til flere. Siden gikk Dagfinn til kongens mor og hennes følge, og advarte dem mot Sigar.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Haakon_Haakonss%C3%B8ns_saga ''Håkon Håkonssons saga'', kap. 44]</ref>

Inga ble aldri [[dronning]], men hun er en av norgeshistoriens mest særegne skikkelser. Hun fikk oppleve å se sin sønn som Norges konge.

Etter Vegards død i [[1221]] nevnes hun en og annen gang i ''Håkon Håkonssons saga'' sammen med andre av [[hoff]]ets damer. Inga døde i Bergen i [[1234]].