Redigerer
Infrarød stråling
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Anvendelser== Infrarød stråling utnyttes i [[nattsyn]]-utstyr for bruk ved utilstrekklig synlig lys. Strålingen detekteres og omgjøres til et bilde på en skjerm. Varme objekter fremtrer lysere og gjør det mulig for politi og militært personell å operere mer effektivt i mørke. Røyk er mer gjennomsiktig for infrarødt enn for synlig lys. Derfor bruker også røykdykkere infrarødt-utstyr. Brannmenn bruker infrarød-kameraer i trehus etter at en brann er slukket, for å finne mulige varme soner bak veggene slik at en kan gjøre tiltak for å hindre en brann å blusse opp igjen. Innenfor vedlikehold av bygninger og eiendommer, kan IR brukes som et kostnadsbesparerende verktøy ved å avbilde ulike bygningsdeler og -utstyr. Infrarød [[termografi]] er en fotografisk teknikk som påviser temperaturforskjeller. Den viser varme punkter/flater langs husets yttervegger og lokaliserer dermed detaljer som avgir varme. Teknikken brukes også for å oppdage varmgang og brannfare i elektriske installasjoner i boliger, industri og bygninger. En vanligere bruk av IR er i fjernkontroller for TV-apparater etc. I dette tilfelle brukes infrarøde frekvenser istedenfor de lavere radiofrekvenser, ettersom disse ikke interfererer med annet utstyr i tilstøtende rom. Dette er spesielt viktig i områder med tett befolkning fordi IR, i motsetning til radiobølger, ikke kan gå gjennom vegger. IR-basert dataoverføring brukes også i nærkommunikasjon mellom data-utstyrsdeler (for eksempel trådløs mus og tastatur) og data-assistenter. Disse enhetene følger som regel standarder utgitt av [[IrDA]] («Infrared Data Association»). Fjernkontroller og IrDA-enheter bruker [[lysdiode]]r (LED) som sender ut infrarød stråling som så fokuseres til en smal stråle av en plastlinse. Strålen er [[Modulasjon|modulert]], dvs. slås hurtig av og på for å angi ulike signalkoder. Mottakeren bruker en fotocelle for å konvertere den infrarøde strålingen tilbake til et elektrisk signal. Mottakeren reagerer bare på hurtig pulserende signaler, og filtrerer den langsomme endringen av infrarød stråling fra omgivelsene. Innenfor infrarød fotografi brukes [[infrarødt filter|infrarøde filtre]] for bare å fange det infrarøde spektrum. Digitalkameraer er ofte utstyrt med et filter på sensoren som blokkerer infrarødt lys for derved å oppnå skarpere bilder i det synlige området. Enkelte modeller leveres uten dette filteret eller det er mulig å fjerne det.<ref>https://www.youtube.com/watch?v=13n2NCfN-tE</ref> Det finnes også [[Kameraovervåking|overvåkingskamera]] som leser i det infrarøde frekvensområdet. I et fargebilde ved normalt dagslys vil det være forstyrrende å vise infrarødt lys, og de mest avanserte kameraene har da en automatisk funksjon som kobler ut IR-filteret og switcher over i svart/hvitt idet lyset faller under en gitt grense. Ved i tillegg å supplere med [[IR-lyskaster]]e kan man få fullgode bilder i svart/hvitt fra et tilsynelatende stummende mørkt miljø. [[Infrarød spektroskopi]] er en analysemetode for å identifisere og kvantifisere ulike forbindelser. Den utnytter det forhold at molekyler vibrerer ved at de kovalente bindingene strekkes og bøyes. De fleste molekyler har en eller flere vibrasjoner med frekvenser som ligger i den infrarøde delen av det elektromagnetiske spektrum. Enhver forbindelse har sitt unike infrarøde spektrum, som et fingeravtrykk. For å oppnå dette må IR-strålingen splittes opp i sine enkelte bølgelenger, og analyseres hver for seg. De varmesøkende teknikkene beskrevet over behandler alle bølgelengdene samlet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon