Redigerer Infanteri (avsnitt)

=== Moderne tid ===
Etter hvert som moderne transportmidler kom til, spesielt [[jernbane]], ble infanteriet mer mobilt. Tidligere hadde de kommet til slagmarken til fots eller med [[skip]], men nå kunne infanteristyrker flyttes raskt over lange avstander. Fra [[1890-årene|1890-tallet]] satte noen nasjoner opp infanteri på sykkel ([[hjulrytter]]e), men den store revolusjonen i mobilitet kom på [[1920-årene|1920-tallet]], da [[bil|lastebilen]] kom for alvor.

Tendensen med at hurtigskytende våpen gjorde det vanskelig å rykke fram fikk sin endelige konklusjon da [[maskingevær]]et kom på banen. Kombinasjonen maskingeværer, piggtråd og manglende beskyttelse for angriperen gjorde at krigføringen stivnet i [[skyttergravskrig]] der det ble konsentrert nok soldater, slik som på vestfronten under [[første verdenskrig]]. To faktorer var med på å bryte stillstanden; det ene var utviklingen av stridsvognen, det andre var utviklingen av [[ild og bevegelse]], en infanteritaktikk som la vekt på at infanteriet skulle rykke fram i små grupper, bruke tilgjengelig skjul og dekning på slagmarken, og gjensidig støtte hverandre med ild for å få fienden til å holde hodet nede. Tyske stormtropper, tilbake fra [[Østfronten (første verdenskrig)|Østfronten]] etter at Russland trådte ut av krigen, ble trent i denne taktikken og satt inn på vestfronten for å bryte stillstanden.

Erfaringer i verdenskrigene tilsa at infanteriet burde beskyttes bedre mot fiendtlig ild, og det ble utviklet [[pansret personellkjøretøy|pansrede personellkjøretøyer]] og [[stormpanservogn]]er. For å ytterligere øke mobiliteten ble også fallskjermstyrker tatt i omfattende bruk under [[andre verdenskrig]], og under [[Vietnamkrigen|Vietnam-krigen]] ble [[helikopter]]e brukt for å transportere infanteri raskt.