Redigerer Iliadens historiske korrekthet (avsnitt)

== ''Iliaden'' er delvis historisk ==
Som nevnt tidligere er det sannsynlig at den homeriske tradisjon inneholder elementer av historisk fakta og samtidig [[fiktiv]]e elementer vevd inn. Homer beskriver et sted, antagelig i bronsealderen, med en by. Denne byen lå nær fjellet Ida (Kaz Dağı) i nordvestlige [[Tyrkia]]. En slik by eksisterte på kollen av Hisarlık. Homer beskriver at stedet var svært vindfullt, noe Hisarlık bortimot alltid er, og flere andre geografiske trekk som også passer, slik at det synes som om Homer beskriver et faktisk sted, skjønt dette fakta er ikke nok i seg selv til at fortellingen er sann.

=== Homerisk bevis ===
Den listen eller katalogen av skip som nevnes viser en stor variasjon av byer, noen, inkludert [[Athen]], var bebodd både i bronsealderen og i Homers tid, og noe, som [[Pylos]], som ikke ble gjenoppbygd etter bronsealderen ettersom det er usannsynlig at Homer ville ha listet navnene fra betydelige bronsealderbyer om de bare var, på hans tid, kun [[ruiner]] på overflaten og ofte uten en gang et navn. En del bevis er blandet: lokaliseringen av bronsealderens palass i [[Sparta]], det tradisjonelle hjemmet til Menelaos under den moderne byen har blitt utfordret.

=== Mykensk bevis ===
Tilsvarende opptrer en del homeriske navn i [[Linear B]]-tavler, blant annet [[Akilles]] som også var et vanlig navn i klassisk tid.<ref>[http://epigraphy.packhum.org/inscriptions/search_main.html Epigrafikisk database] gier 164 treff for Ἀχιλλεύς og 368 for Ἀχιλλε. De tidligste inskripsjoner: Korint ca 600-tallet f.Kr.; Delfi 530 f.Kr.; Attika og Elis ca på 400-tallet f.Kr.</ref> Den Akilles på Linear B-tavlene er en hyrde, ikke en konge eller kriger, men det faktum at navnet er et autentisk navn fra bronsealderen er betydningsfullt. Disse navnene i de homeriske diktene antagelig husker, om ikke nødvendigvis et bestemt folk, er i det minste en eldre tid da folks navn ikke var de samme som de var da de homeriske diktene ble skrevet ned.

=== Lokale bevis ===
Det er svært sannsynlig at Homer nedtegnet en del informasjon som var faktiske, ting som viser til noe i det virkelige liv, selv om det ikke er klart at de ikke nedtegnet historie. Men hva med krigen i seg selv. Det er ingenting innebygget som er usannsynlig om et stor slag eller selv en krig om en by ved navn Troja. Det generelle området har alltid vært meget verdifullt og i stor grad et stridsspørsmål ettersom munningen av [[Dardanellene]]. [[Istanbul]], byen på den andre siden av sundet som forbinder [[Egeerhavet]] og [[Svartehavet]] har vært åsted for mange konfrontasjoner for nøyaktig samme årsak. Det er imidlertid ikke en stor del av positive bevis for at Hisarlık, den beste kandidaten for Troja, ble ødelagt av krig. De egnete [[kronologi]]ske jordlagene, «Troja VIh» og «Troja VIIa», synes begge å ha blitt ødelagt av brann, den første mest sannsynlig av et [[jordskjelv]] eller en naturkatastrofe, men det er vanskeligere å identifisere hva som ødela det sistnevnte. Det er mulig at «Troja VIIa» ble ødelagt i et slag, men det er ikke avgjort.

=== Hettittisk bevis ===
Hettittiske tekster er en viktig kilde for informasjon ettesom de ble skrevet uavhengig av den homeriske tradisjonen. Brevene [[Manapa-Tarhunda]] nevner kamp om [[Wilusa]], antagelig greske ''Ilios'', ''Ilion'', det vil si Troja, men å datere det og tilpasse det med en bestemt ødeleggelse av et bestemt arkeologisk lag ved Hisarlık er ikke lett. Uansett, brevene nevner [[Piyama-Radu]] som den vanskelige herskeren av Wilusa; han er også nevnt i brevet [[Milawata]] og det samme navnet har en viss likhet med den homeriske kong [[Priamos]]. [[Alaksandu]] hersket over Wilusa en del tid etter Piyama-Radu, og Alexandros/Alexander var et alternativt navn for Priamos' sønn [[Paris (mytologi)|Paris]]. Alaksandu inngikk en avtale med den hettittiske konge, påberopte seg guden [[Appaliunas]]. [[Apollon]] var trojanernes fremste forkjemper i ''Iliaden'', og i den hjalp han Paris å drepe den ellers usårbare Akilles.

=== Bevis fra kulturgjenstander ===
På den annen side, det er deler av Homers fortelling som synes ikke å være en bronsealderkrig over stedet Hisarlık. De [[rustning]]er som han beskriver er mer fra hans tidsalder enn fra bronsealderen, skjønt det er også en del blandet. [[Ajax (mytologi)|Ajaxs]] tårnskjold gir mening i sammenhengen av skjold beskrevet i kunstverk fra bronsealderen, hvor de er svært høye og enten rektangulære eller formet noe likt et bøyd [[timeglass]]. De fleste andre [[Skjold (beskyttelse)|skjold]] som er beskrevet er runde, noe som er en [[anakronisme]] i henhold til hva moderne forskere kan slå fast. Rustningene er også en del blandet.

Således er detaljene nedtegnet i de homeriske diktene en blanding av fakta og fiksjon, og skille de to er sannsynligvis verket til mange framtidige generasjoner av arkeologer slik som det har vært arbeidet til mange foregående.

=== Geologisk bevis ===
I november [[2001]] presenterte geologene John C. Kraft fra [[Universitetet i Delaware]] og John V. Luce fra [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]], [[Dublin]], resultatene<ref name = "confex">[http://gsa.confex.com/gsa/2001AM/finalprogram/abstract_25431.htm  Confex].</ref><ref name = "nature">[http://www.nature.com/nsu/nsu_pf/030127/030127-4.html  Nature].</ref><ref name="Discovery">[http://dsc.discovery.com/news/briefs/20030203/iliad.html  ''Iliad'']   {{Wayback|url=http://dsc.discovery.com/news/briefs/20030203/iliad.html |date=20041207222436 }}, Discovery.</ref> av undersøkelser i områdets [[geologi]] som hadde begynt i [[1977]]. Geologene sammenlignet den nåværende geologi med landskapene og trekk fra kysten med trekk beskrevet i ''Iliaden'' og andre klassiske kilder, hovedsakelig [[Strabo]]s ''Geographia''. Deres konklusjon var at det er en regelmessig konsistens mellom stedet Troja som er identifisert av Schliemann (og andre lokaliteter som den greske leiren), geologisk bevis, og beskrivelser av [[topografi]] og redegjørelser av slaget som er nevnt i ''Iliaden''.