Redigerer Identitet (avsnitt)

==Konstruktivistisk og essensialistisk oppfattelse av identitet== 
En essensialistisk oppfattelse av identitet tilsier at det eksisterer et [[objektivitet|objektivt]] grunnlag for denne identiteten. I henhold til essensialistisk identitetsoppfatning har identitet som ''norsk'' en basis i at det er noe som i virkeligheten er «norskhet» som holder seg over tid. Identitet som ''kvinne'' bygger på et det er noen egenskaper som er spesifikt kvinnelig, etc.

En konstruktivistisk tilnærming betyr at en oppfatter kollektive identiteter som noe som har blitt oppfunnet (konstruert). Konstruktivister viser at identiteter skapes for å tjene et (politisk) formål, eller for å finne argumenter for å skape et skille mellom «oss» og «dem». Ifølge et konstruktivistisk identitetssyn konstrueres, dekonstrueres og rekonstrueres de kulturelle mønstrene gjennom våre handlinger. Det har alltid vært utvekslinger mellom folkegrupper, og kultur endrer seg over tid.

[[Thomas Hylland Eriksen]] har fremstilt disse to teoriene med eksempler.<ref>[[Thomas Hylland Eriksen]]: Røtter og føtter s.9</ref>
* Essensialistisk tilnærming – Spørre seg selv «''Hvem er jeg egentlig ?''»
* Konstruktivistisk – Spørre ''Hva betyr ordet '''egentlig''' når vi spør: «hvem er jeg egentlig»''

For den franske antropologen [[Claude Lévi-Strauss]] var identitet noe som ikke hadde konkret eksistens i seg selv, men ble brukt til å forklare en rekke ''andre'' kulturelle fenomen. Han skal ha spissformulert dette som «hva som betyr noe er ikke hvem vi er, men hva vi og andre ''tror'' at vi er».<ref>[[Einar Niemi]] ''Identitet i historieforskningen'' [[Heimen]] 2. 2006</ref>