Redigerer Hypatia (avsnitt)

== Myter og legender ==
De siste tre hundre år har det blitt laget fremstillinger av Hypatia som ikke har støtte i kildene. Disse fremstillingene er motsetningsfylte, en forteller at hun endte som kristen, andre forteller at hun ble beundret av hedningene og foraktet av kristne.<ref name="Dzielska1b" />

Mytene kan føres tilbake til John Toland (1670-1722) og et behov blant [[Protestantisme|protestanter]] for å lage myter om den katolske kirke. Dette ble videreført av [[Voltaire]], som skrev at Hypatia ble myrdet fordi hun trodde på de hellenistiske gudene, rasjonelle lover i naturen og de muligheter den menneskelige tanke har når den er fri fra dogmer.<ref name="Dzielska1" /> Slik er Hypatia senere blitt forsøkt brukt av en rekke fremstående personer til svartmaling av kirken eller som et symbol på kirkens overgrep, og også i fortellinger om naturvitenskapens historie.<ref>Se Davidsen, Bjørn Are (2010): «Så ærer vi Hypatia» - i: ''Da jorden ble flat. Mytene som ikke ville dø.'' Boken er tilegnet Hypatia.</ref>

Det er ikke støtte i kildene for at Hypatia var leder for biblioteket i Alexandria selv om dette fortsatt hevdes.<ref>For eksempel i artikkel hos Kilden, 15.02.2010: [http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=69480 «Mordet som innledet middelalderen»] {{Wayback|url=http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=69480 |date=20130407060518 }}</ref> Det er heller ikke støtte i kildene for at Hypatias død kan knyttes til bibliotekets ødeleggelse, selv om også dette har blitt hevdet i nyere tid.<ref>For eksempel av Sagan, Carl (1983): ''Kosmos'', denne boken refererer i sin tur til Dickson White. Se også Davidsen, Bjørn Are (2010): «Når bøker brenner - biblioteket i Aleksandria» - i: ''Da jorden ble flat. Mytene som ikke ville dø.''</ref>

Kari Vogt skriver at deler av kvinnebevegelsen har laget Hypatia-fremstillinger der vi finner ren fantasi presentert som fakta, ikke minst i Elisabeth Gould Davis' bok ''The First Sex'', som  norske [[Else Michelet]]s ''En annen historie'' bygger på.<ref name="Vogt14" />

Hvor mye hun er glorifisert fremgår også av filmen ''[[Agora (film)|Agora]]'' (2009), der det påstås at hun både beviste det [[heliosentrisme|heliosentriske]] verdensbilde (som [[Kopernikus]] er kjent for), og at planetene går i elliptiske baner (som [[Keplers lover for planetenes bevegelser|Kepler]] er kjent for).<ref>Se bloggen [http://armariummagnus.blogspot.com/2010/05/hypatia-and-agora-redux.html ''Armarium Magnum''] med vekt på anmeldelser av bøker om antikken og middelalderen.</ref>

Mens noen<ref>Artikkel hos Kilden, 15.02.2010: [http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=69480 «Mordet som innledet middelalderen»] {{Wayback|url=http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=69480 |date=20130407060518 }}</ref> mener at mordet på Hypatia innledet en [[Den mørke middelalder|mørk, vitenskapsfiendtlig middelalder]], viser kildene at det etter Hypatias død i den aleksandrinske tradisjon både ble forelest i og gjort enkelte fremskritt i matematikk, astronomi og nyplatonsk filosofi inntil arabernes erobring på 600-tallet.<ref name="Dzielska105" />