Redigerer Hutuer og tutsier (avsnitt)

==Hutuer og tutsier idag==
[[Fil:Paul_Kagame.jpg|thumb|left|[[Rwanda]]s president [[Paul Kagame]] hilser på [[USAs president]] [[George W. Bush]], [[april]] [[2005]].]]Da Rwanda og Burundi fikk sin uavhengighet i 1962, ble forskjellen mellom hutu og tutsi opprettholdt, med en tutsi-elite som styrte hutu-majoriteten, og dette har ført til årtier med hat og folkemord. Ikke minst når Laurent Nkongoli, visepresident i Rwandas nasjonalforsamling har sagt at hverken utenforstående eller rwandere kan finne noen iøynefallende forskjell mellom hutuer og tutsier.

Myten om forskjellen mellom hutuer og tutsier lever fremdeles. Blant hutu-flyktninger i Tanzania, hevder [[Liisa Malkki]] å ha funnet en myte om at hutuene er jordnære og flittige mennesker som klarer å få selv den karrigste jorden til å bli fruktbar, og derfor utnyttes av alle gruppene som eksisterer rundt dem: av tutsier i Burundi og av Tanzanias regjering, mens de er i eksil.<ref>Liisa Malkki (1995): ''Purity and exile : violence, memory and national cosmology among Hutu refugees in Tanzania'', University of Chicago Press.</ref>

[[Fil:Pierre Nkurunziza.jpeg|thumb|[[Burundi]]s tidligere president [[Pierre Nkurunziza]] taler i [[Norge]], [[juni]] [[2006]].]]
Fremdeles er makthaverne i Rwanda tutsier. I Rwanda overtok [[Rwandan Patriotic Front]] makten, da de gikk inn i landet og endte folkemordet i [[1994]]. Tutsien [[Paul Kagame]] var først visepresident, men ble ansett for å være den med den reelle makten i landet, mens presidentembete gikk til hutuen [[Pasteur Bizimungu]]. Kagame overtok presidentembetet selv i [[2000]].

Burundi gikk fra å være tutsi-styrt [[kongedømme]] til å bli en [[republikk]] i [[1966]], og hadde kun tutsi-presidenter frem til 1993, siden da har de fleste av lederne i landet vært hutuer, med unntak av [[Sylvie Kinigi]] (27. oktober 1993 – 5. februar 1994), som ble regent da hutu-president Melchior Ndadaye ble drept, og [[Pierre Buyoya]] (25. juli 1996 – 30. april 2003) som kom til makten gjennom et militærkupp. Den nåværende presidenten [[Évariste Ndayishimiye]] er en "inderlig" katolikk, og tok over etter [[Pierre Nkurunziza]] (18. desember 1964 – 8. juni 2020) som døde plutselig i juni 2020. Lovene i begge landene legger vekt på at landene skal ha en ''ikke-etnisk'' regjering.