Redigerer Hurum kirke (avsnitt)

== Bygningen ==
Kirken har et rektangulært [[Kirkeskip|skip]] og et tilnærma kvadratisk kor, som avsluttes av den halvrunde [[Apside|apsiden]] med halvkuppelhvelv i øst. Murene er mellom 1,5–2 m tjukke [[kistemur]]er av drammensgranitt, som er dekka av hvit kalkpuss. Utvending har hjørnene kvaderhogd stein. Skipets gjenmurte sørportal fra middelalderen under det vestre vinduet er dekorert med kvaderstein og tilhogd vederlagsprofil. Også koret har sørportal. Kirkens hovedinngang i vest ble helt ombygd i 1849. Før kirkebrannen i 1686 sto det et våpenhus av tre foran portalen her. Rundbuevinduet i apsis er fra middelalderen. Det fikk i 1953 et glassmaleri av [[Per Vigeland]], som forestiller den gode hyrde. Koret har trolig også hatt vindu i middelalderen, men det nåværende fikk sin form på 1700-tallet. Også skipet har trolig hatt et lite vindu, men dagens vinduer stammer fra ombygginga i 1849. Korbua mellom skipet og koret var i middelalderen ca. 2,4m brei, slik at kor og apsis i større grad framsto som et eget rom. Korets trehimling er dekorert med skymalerier fra begynnelsen av 1700-tallet. I middelalderen har kirken hatt kalkmalerier, som ble ødelagt i kirkebrannen. [[Sakristi|Sakristiet]] er et tilbygg fra 1957, etter tegning av arkitekt [[Esben Poulsson]]. Mellom 1885 og 1957 fungerte apsis som sakristi, med en skillevegg mot koret. 

=== Gravkammeret under koret ===
Under korgulvet ligger det et 2,4m langt og 1,6m bredt gravkammer fra middelalderen, med murte sider og et 1,3m høyt tønnehvelv av teglstein. Foran kammeret er det en passasje opp til gulvet. I gravkammeret er det funnet 26 middelaldermynter. Den eldste av disse stammer fra [[Håkon Håkonsson|Håkon Håkonssons]] tid (ca. 1205–1260), mens hele åtte stykker stammer fra [[Magnus Lagabøte|Magnus Lagabøtes]] tid (ca. 1263–1280). Gravkammeret kan derfor være bygd på slutten av 1200-tallet. Det ble nok opprinnelig bygd for kirkens eier, men på begynnelsen av 1600-tallet ble trolig Anders [[Huitfeldt]] (ca. 1555–1620) og hans kone Margrethe Pedersdatter Litle (ca. 1557–1602) gravlagt her. Deres epitafium skal ha hengt i koret.

=== Tårnet og kirkeklokkene ===
På 1600-tallet, og trolig også før det, hang kirkeklokkene i en takrytter med spir som sto midt på kirketaket. Dette blåste ned og ble reparert i 1770. Takrytteren ble nedtatt i 1849, og taket ble senka over én meter lavere. Samtidig fikk kirken sitt første vesttårn, med saltak. Menigheten var ikke fornøyd med det de kalte «et Nathueliknende Taarn». I 1885 ble derfor den øvre delen av tårnet ombygd, og påsatt et høyt spir. Storklokka er støpt i Christiania i 1695 av Friederich Kesler. Småklokka er støpt av Jan Albert de Grave i Amsterdam i 1725, og ble gitt til kirken av sogneprest Frantz Baches mor, fru Helena Heiberg.

=== Orgel og gallerier ===
I 1694 fikk kirken gallerier langs nord- og vestmuren. I 1849 ble det også oppført galleri langs sydmuren. I 1909 ble galleriene på langmurene tatt ned, og orgelgalleriets fasade ombygd.

Kirkens første [[Pipeorgel|orgel]] var et 6-stemmers instrument bygd i 1865 av Isak Olsen Engh (1813–1893) på loftet til det gamle [[Schimmelmanns glassverk|Schimmelmannske glassverket]]. Engh-orgelet ble demontert i 1953, og lå på kirkeloftet fram til det bli gitt som gave til [[Drammens Museum|Drammens museum]] i 1964. Deler av orgelprospektet til det gamle orgelet ble beholdt på det nye 10-stemmers [[Josef Hilmar Jørgensen|Jørgensen-orgelet]] fra 1954. På Drammens museum er Engh-orgelet en del av kirkekunstutstillinga, og det har blitt restaurert tilbake til spillbar stand. Engh-orgelet har ett manual og følgende disposisjon: 
* Viola di Gamba 8'
* Gedackt 8'
* Principal 4'
* Quint 3'
* Gedackt 4'
* Octav 2'
Jørgensen-orgelet har [[Pipeorgel#Traktur_og_registratur|pneumatisk traktur og registratur]], samt normalkopler. Vindforsyninga kan skje mekanisk, eller med elektrisk vifte. Disposisjonen til orgelet er som følger:
* ''Manual I'': Principal 8', Rørfløyte 8', Oktav 4', Mixtur 3 fag.
* ''Manual II'': Lieblich Gedeckt 8', Spissgamba 8', Koppelfløyte 4', Schwiegel 2', Oboe 8', tremolo.
* ''Pedal'': Subbass 16'.
<gallery mode="slideshow">
Hurum_kirke_-_Glassmaleri.jpg|Glassmaleri i østvinduet med motivet «Den gode hyrde» av Per Vigeland (1953).{{Byline|Hurum historielag}}
Tomhaw Hurum kirke.jpg|Hurum kirke fotografert av C. Christensen Tomhaw rundt 1890, få år etter at kirketårnet ble ombygd. 
1980.07.16 Jørgensen-orgelet i Hurum kirke.jpg|Interiør fra Hurum kirke, med orgelet og modellen av orlogsskipet [[«Dannebroge»]]
</gallery>