Redigerer Hurtigruten (avsnitt)

=== Reisetid ===
Hurtigruten var selvsagt tenkt som en hurtig rute, først og fremst for passasjerer og post. Skipene ble etter hvert raskere. [[MS «Finnmarken»]] var i 1912 raskeste skip med sine 14,5 knop. Skipet beholdt «kystens blå bånd» frem til 1926. 

På grunn av at flere anløpssteder kom til og at ferskfisken etter hvert ble en av Nord-Norges store eksportvarer, snek det seg inn et godsrutepreg, og reisetiden ble forlenget. I 1928 brukte hurtigruten fremdeles 40 timer på strekningen Trondheim–Svolvær.

[[DS «Prinsesse Ragnhild»]] var ferdig i desember 1931 og [[DS «Lofoten»]] i februar året etter. Sommeren 1932 gjennomførte de kappseilaser over [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] til Svolvær. DS «Prinsesse Ragnhild» satte først rekord fra Bodø til Svolvær på 3 timer og 56 minutter. Noen dager etter tok DS «Lofoten» samme turen på 3 timer og 51 minutter. Men DS «Prinsesse Ragnhild» erobret til slutt det uoffisielle «Vestfjordens blå bånd» med tiden 3 timer og 44 minutter. 

[[Fil:MS Erling Jarl 1950 Galleri NOR.jpg|thumb|[[MS «Erling Jarl»]], levert i 1949]]
Sommeren 1939 tok reisen Trondheim–Svolvær 33 timer&nbsp;&ndash; 2,5 timer raskere enn på hurtigrutens jomfrutur i 1893.

Etter [[andre verdenskrig]] kom nye skip med dieselmotorer og toppfart på 17 knop. Våren 1950 seilte «Erling Jarl» strekningen Bodø–Svolvær på 3 timer og 35 minutter og var dermed innehaver av «Vestfjordens blå bånd».