Redigerer Hundvåg (avsnitt)

=== Austbø ===
Austbø var en gang i middelalderen eid av Apostelkirken i Bergen.

I 1519 skattet Endrid og Siver på Austbø. Siver var den bonden som betalte nest mest skatt i Stavanger dette året. I tillegg skattet drengen Endre på Austbø. I 1521 skatter Endre, Sjur og Amund på Austbø. Med den lave skatten er det trolig at Amund var en dreng eller en hjemmeværende sønn på gården. I 1563 skattet Aslak på Austbø. I 1567 ble det betalt [[Leidang|leding]] på Austbø, men navnet på bonden er ikke oppgitt.

I 1602 og 1603 ble det underlig nok ikke betalt tiende eller skatt på Austbø. Det kan være at de som er ført under ”Hundvåg” hørte til på Austbø.<ref>Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400–1599.</ref> Det er også mulig at det var noen som bodde i byen som hadde skattefritak for garden.<ref>Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400–1599.</ref> I 1594 betalte Olav på Hundvåg en mark for å gravlegge sitt barn i Domkirken. I 1594 betalte Gunnulf på Hundvåg tiende til kongen. 25.1.1597 betalte Gunnulf på Hundvåg en mark for å gravlegge sin kone i Domkirken. Senere samme år ble det betalt to mark for Gunnulf på Hundvåg sin begravelse. Det er mulig at Hundvåg var en betegnelse på en husmannsplass ved alle disse anledningene. Hvilken av gårdene på Hundvåg husmannsplassen hørte til vet vi ikke. De kan også ha vært bønder på Austbø eller Skeie.<ref>Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400–1599 .</ref>