Redigerer Hugo Grotius (avsnitt)

=== Arminianerkontroversen, arrest og utlendighet ===
Godt hjulpet av kontakten med [[Johan van Oldenbarnevelt]], gjorde Grotius politisk karriere. Han var Oldenbarnevelts politiske rådgiver, generaladvokat for [[Fisc]] av [[Holland]], [[Zeeland]] og [[Friesland]] i 1607 og ble [[rådspensjonist]] (tilsvarende ordfører) av [[Rotterdam]] i 1613.<ref>Vreeland (1919), chapter 3.</ref> I 1608 giftet han seg med Maria van Reigersbergen og fikk åtte barn. Fire overlevde til voksenalder.

På denne tid var det en stor [[teologi]]sk kontrovers mellom tilhengerne av [[Jacobus Arminius]], dekan for teologi i Leiden, og fundamentalistiske kalvinister som [[Franciscus Gomarus]]. I 1610, flere måneder etter at lederen deres hadde dødd, ga tilhengerne av Arminius uttrykk for læreforskjeller mellom dem og [[kalvinisme]]n. En del av dette gjaldt [[predestinasjonslæren]], for at de mente at Gud ikke garanterer frelse for utvalgte folk. Under ledelse av Oldenbarnevelt tok De forenede nederlandske provinser et offisielt standpunkt for toleranse overfor arminianerne. Grotius ble etter hvert bedt om å skrive en tekst som forsvarte dette synspunktet.

I skriftet fra 1613 argumenterer Grotius for et syn han hadde utviklet lenge om skille mellom kirke og stat, og at bare det helt grunnleggende (for eksempel Guds eksistens og hans forsyn) skulle beskyttes for å unngå sivil uro. Forskjellige syn på teologiske poeng skulle være opp til hver enkelt å ta stilling til.<ref>Se manuskriptet ''Meletius'' (1611) og det mer systematiske ''De imperio summarum potestatum circa sacra'' (trykt i 1617).</ref>
[[File:Slot loevestein 1619.jpg|thumb|[[Loevestein slott]], 1619]]
Oldenbarnevelt foreslo til sist at at lokale myndigheter skulle få anledning til å rekruttere tropper for å få kontroll med situasjonen. En slik handling underminerte autoriteten til republikkens stattholder, på denne tid [[Maurice av Nassau]], prins av Orange. Maurice benyttet anledningen til å styrke gomaristene som han støttet og til å fjerne Oldenbarnevelt som han mislikte. Oldenbarnevelt og Grotius ble arrestert den 29. august 1618. Oldenbarnevelt ble avrettet og Grotius dømt til livstidsstraff i [[Loevestein slott]].

I 1621 klarte Grotius å flykte med hjelp fra kona. Han kom seg ut fra slottet i en bokkasse og flyktet til [[Paris]]. I Nederland ble han i ettertid i hovedsak kjent for denne rømningen. Både [[Rijksmuseum]] i [[Amsterdam]] og museet [[Het Prinsenhof]] i [[Delft]] hevder å ha bokkassen.

Grotius ble godt mottatt i Paris av tidligere kjente og fikk en kongelig pensjon av [[Ludvig XIII av Frankrike|Ludvig XIII]]. Det var i Paris Grotius gjorde ferdig sitt mest kjente filosofiske verk.