Redigerer Hongkong (avsnitt)

=== Britisk herredømme ===
Etter at portugiserne allerede hadde etablert en handelspost i [[Macao]] på motsatt side av [[Perlefloden]]s brede munning, kom [[det britiske Ostindia-kompani]] (''British East India Company'') for første gang til. Handelen i Hongkong med engelske handelsmenn vokste sterkt, og i [[1711]] grunnla britene et handelshus i [[Guangzhou|Kanton]].

Varer fra Kina var svært etterspurt i Europa. [[Te]], [[silke]] og andre asiatiske luksusgoder var meget ettertraktet. Men britene kunne ikke finne meget som kineserne interesserte seg for å kjøpe fra dem. Men de begynte etter hvert å eksportere [[opium]] til Kina. Da den keiserlige regjering forsøkte å kvele opiumshandelen, brøt det ut krig. Under den [[første opiumskrig]]en okkuperte britene Hongkongøya [[20. januar]] [[1841]], og Kina avstod dette året øya etter at krigen var avsluttet under Nanking-traktaten. Året etter ble Hongkong opprettet som britisk kronkoloni. 
[[Fil:CIA-HongKong.jpg|thumb|300px|Området britene styrte: Hongkong, nærliggende øyer og New Territories - Kowloon halvøyen.]]
Etter hvert ble kolonien et viktig handelssentrum. De første tyve årene under britisk styre var det liten kontakt mellom europeerne og kineserne. Det var først i [[1862]] at det ble ansatt embedsmenn som skulle bli gitt opplæring i kantonesisk, noe som førte til bedre relasjoner.

Under den [[andre opiumskrig]]en fikk britene kontroll over hele Kowloon. Den [[9. juni]] [[1898]] fikk britene en leieavtale for de ''nye territoriene'' – områdene mellom Kowloon og Shenzhenelven, for 99 år. Avtalen omfattet i tillegg 235 større og mindre øyer. Med disse områdene ble det mulig å gjøre kolonien i høyere grad selvhjulpen med vannforsyning og matproduksjon, og den ble lettere å forsvare militært.

De handelsliberaliseringer som europeerne tvang gjennom overfor Kina etter opiumskrigene førte til at Hongkong ble en ledende frihandelssone i Øst-Asia, ikke bare for britene, men også amerikanske handelsfolk. Et alvorlig, men kortvarig utbrudd av byllepest i [[1890-årene]], gav kolonien en økonomisk knekk.

Hongkong ble tilfluktssted for tidligere [[Taipingopprøret|Taiping]]-opprørere, monarkister (etter grunnleggelsen av den kinesiske republikk i [[1912]]) og kommunister (etter [[Chiang Kai-shek]]s kommunistforfølgelse i [[1927]]). Folketallet steg mellom [[1851]] og [[1931]] fra 33&nbsp;000 til 879&nbsp;000 innbyggere, hvorav 95 prosent var kinesere. 
Kolonien forble likevel liggende i skyggen av den mye større storbyen [[Shanghai]], og slik var det frem til [[1949]] da kommunismens seier på fastlandet skapte nye realiteter også for Hongkong.

Etter kommunistenes maktovertagelse kom en million flyktninger til Hongkong, som vokste til en betydelig industriby. [[Folkerepublikken Kina]] vegret seg lenge for å forlange området tilbake, men inntok etter hvert en annen holdning. I 1980-årene, da man ble nødt til å ta inn over seg at leieavtalen for ''New Territories'' nærmet seg opphør, ble det nødvendig med forhandlinger om Hongkongs fremtid. Den kinesisk-britiske felleserklæring av [[19. desember]] [[1984]] fastslo at hele Hongkong skulle bli et spesielt administrativt område under Beijing i [[1997]].