Redigerer Holodomor (avsnitt)

=== Dødsofre ===
[[Fil:Ukraine famine map.png|thumb|Kart over avfolkningen av Ukraina og sørlige Russland, 1929–33. Områdene i hvitt var ikke en del av Sovjetunionen under hungerkatastrofen.]]

Sovjetunionen nektet lenge for at det i det hele tatt hadde vært noen hungerkatastrofe i Sovjetunionen på 1930-tallet. Noen offisiell anerkjennelse kom ikke før i desember 1987. Tilgangen til de aktuelle arkivene var i stor grad begrenset helt frem til sent på 80-tallet.<ref>Kulchytsky (2018), s. xiii-xiv</ref> Tallgrunnlaget var uansett usikkert da kvaliteten på og troverdigheten til det sovjetiske tallgrunnlaget ikke var kjent. Demografiske analyser må også ta høyde for usikkerhet knyttet til hvor mye fødselsraten hadde sunket fra de høye nivåene på 20-tallet til begynnelsen av 30-tallet, uavhengig av hungersnøden. 

Beregninger av menneskelige tap grunnet sultedød må ta i betraktning antallet involvert i utvandring og flytting. Her kan det være mangler ved de registrerte dataene. Videre vil de være usikkerhet knyttet til uregistrert utvandring fra Sovjetunionen og uregistrert frivillig eller tvungen intern flytting. I henhold til sovjetisk statistikk var migrasjonsbalansen for den ukrainske befolkningen i årene 1927–1936 i tap på 1,343 millioner mennesker. Selv når dataene ble samlet, erkjente sovjetiske statistiske institusjoner at presisjonen var mindre enn for data av naturlige befolkningsendringer. Det totale antallet døde i Ukraina grunnet unaturlige årsaker i tiåret var 3,238 millioner; tatt i betraktning manglende nøyaktighet, er estimatet for menneskelig død mellom 2,2 millioner og 3,5 millioner døde. 

En viktig årsak til ulike tall er at beregninger av antall døde varierer i geografisk dekning, en del benytter Ukrainas grenser fra 1933, en del de nåværende grensene, og en del teller etniske ukrainere. En del ekstrapolerer på grunnlag av antall døde i et gitt område, mens andre benytter tall fra arkiver. En del historikere har betvilt nøyaktigheten av sovjetiske folketellinger da de kan være en refleksjon av sovjetisk propaganda. Andre beregninger kommer fra bokførte diskusjoner mellom internasjonale politikere. Den britiske statsministeren [[Winston Churchill]] fikk i en samtale med Josef Stalin i august 1942 hans overslag på antall «[[kulakker]]» som ble undertrykt for å gjøre motstand mot kollektiviseringen, som var 10 millioner for hele Sovjetunionen, framfor kun i Ukraina. Ved å benytte dette antallet antydet Stalin at det ikke bare omfattet de som mistet livet, men også de som ble tvangsdeportert.<ref>Berezhkov, Valentin (1993): ''Kak ya stal perevodchikom Stalina'', Moskva, DEM, ISBN 5-85207-044-0. s. 317</ref><ref name="perished"> Kulchytsky, Stanislav (November 2002): «How many of us perished in Holodomor in 1933», ''Zerkalo Nedeli, 23–29''. Tilgjengelig online [https://web.archive.org/web/20060721011333/http://www.zerkalo-nedeli.com/nn/show/420/36833/ på russisk]. Arkivert fra [http://www.zerkalo-nedeli.com/nn/show/420/36833/ originalen] den 21. juli 2006. Og [https://web.archive.org/web/20060505142016/http://www.zn.kyiv.ua/ie/show/420/36833/ på ukriansk]. Arkivert fra [http://www.zn.kyiv.ua/ie/show/420/36833/ originalen] den 5. mai 2006.</ref> I tillegg finnes uenigheten om antallet døde i [[konsentrasjonsleir]]ene i [[Gulag]] skal regnes med, eller kun de som døde hjemtraktene. 

Sovjetiske arkiver viste at dødsraten var høyere enn normalt i Ukraina i 1932–1933, og utgjorde et minimum av 1,8 millioner (2,7 inkludert fødselstap). Kilder hevder videre at avhengig av beregninger gjort av uregistrert dødelighet og natalitet (det vil si antall fødsler sett i forhold til befolkningstallet i et gitt tidsrom), ville disse tallene øke til et nivå på 2,8 millioner til et maksimum av 4,8 millioner overskytende døde (det vil si over de som normalt ville ha dødd i et gitt tidsrom) og til 3,7 millioner til et maksimum av 6,7 millioner døde (inkludert i fødselstap) av befolkningen.<ref name="Wheatcroft_a"/> I 1932–1933 var det 1,2 millioner tilfeller av tyfus og {{nowrap|500 000}} tilfeller av [[tyfoidfeber]]. Feilernæring økte dødshyppigheten for mange sykdommer, og er ikke regnet med av mange historikere.<ref>Davies & Wheatcroft (2010), s. 429.</ref> Den største registrerte økningen av tyfus var fra 1932 til 1934, som oftest spredd av lus. I forbindelse med feilslått innhøsting og økende fattigdom er det sannsynlig at forekomsten av lus vil øke. Samling av et stort antall flyktninger på jernbanestasjoner, på tog og andre trange steder, øker sjansene for spredning. I 1933 var antallet registrerte tilfeller 20 ganger høyere enn nivået i 1929. Antall tilfeller per hode i befolkningen registrert i Ukraina var allerede betydelig høyere enn i Sovjetunionen som helhet. I juni 1933 hadde forekomsten i Ukraina økt med bortimot ti ganger nivået i januar, langt høyere enn i resten av Sovjetunionen.<ref>Davies & Wheatcroft (2010), s. 512</ref> Antall bokførte tilfeller av overskuddsdødsfall (dødsfall utover normalen) trukket ut av statistikken for fødsel og død fra sovjetiske arkiver, er motstridende. Dataene går ikke opp i forskjellene mellom resultatene av folketellingene i 1926 og 1937.<ref name="perished"/> Stanislav Kultsjytskyj oppsummerte avklassifisert sovjetisk statistikk som visning av en befolkningsnedgang på 538 000 mennesker i sovjetiske Ukraina mellom folketellingen i 1926 (28 925 976) og 1937 (28 388 000).<ref name="perished"/>

I henhold til Snyder er de bokførte tallene av overskuddsdøde (engelsk: ''excess deaths'') på 2,4 millioner. Imidlertid hevder Snyder at dette tallet er «betydelig lavt» grunnet de mange dødsfallene som ikke ble bokført eller nedtegnet. Snyder hevder at demografiske beregninger utført av de ukrainske myndighetene gir et tall på 3,89 millioner døde, og mener at det faktiske antallet sannsynligvis ligger mellom disse tallene, omtrentlig 3,3 millioner døde ved hunger og sykdom knyttet til hungerkatastrofen i Ukraina fra 1932 til 1933. Snyder har også beregnet at de millionene som døde av hungersdød på samme tid i [[den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikken,]] var omtrentlig 200 000 etniske ukrainere grunnet at ukrainske bosetninger ble særskilt hardt rammet i Russland.<ref name="Snyder_42-46"/> Som barn erfarte statslederen i Sovjetunionen, [[Mikhail Gorbatsjov]], født inn i en russisk–ukrainsk familie, sult i byen [[Stavropol]] i Russland. Han minnes i sin selvbiografi: «I det forferdelige året [1933] at bort imot halve befolkningen i min fødeby Privolnoje sultet til døde, inkludert to søstre og en bror av min far.»<ref> Gorbachev, Mikhail Sergeevich (2006): [https://books.google.com/books?id=JLQ2RZRtOFkC&pg=&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''Manifesto for the Earth: action now for peace, global justice and a sustainable future''], Clairview Books, ISBN 1-905570-02-3, s. 10.</ref>

I henhold til en beregning<ref> Maksudov, Sergei (1981): «Losses Suffered by the Population of the USSR 1918–1958», Medvedev, R., red.: ''The Samizdat Register II'', London–New York</ref> var rundt 81,3 % av sultofrene i sovjetiske Ukraina etniske ukrainere, 4,5 % russere, 1,4 % jøder og 1,1 % polakker. Mange [[hviterussere]], ungarere, [[volgatyskere]] og andre folkegrupper ble også ofre. Den ukrainske rurale befolkningen var hardest rammet av holodomor. Ettersom bondestanden utgjorde en demografisk ryggrad i den ukrainske nasjonen,<ref> Potocki (2003)</ref> påvirket tragedien ukrainerne i mange år. I en meningsmåling i Ukraina i oktober 2013 var det 38,7 % som hevdet at «min familie hadde folk påvirket av sulten», 39,2 % uttalte at de ikke hadde slike slektninger, og 22,1 % visste ikke.<ref name="poll"> [https://web.archive.org/web/20160304021312/http://en.interfax.com.ua/news/general/175778.html «Poll: Almost two-thirds of Ukrainians believe famine of 1932–1933 was organized by Stalinist regime»], ''Interfax-Ukraine''. 20. november 2013. Arkivert fra [http://en.interfax.com.ua/news/general/175778.html originalen] den 4. mars 2016.</ref>

Rundt tusenårsskiftet var den rådende oppfatningen at mellom syv og ti millioner hadde mistet livet i Holdomor.<ref>Wheatcroft (2001b), s. 885.</ref> I en fellesuttalelse fra [[De forente nasjoner]] (FN), undertegnet av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom syv og ti millioner.<ref>[https://web.archive.org/web/20170313040724/http://repository.un.org/bitstream/handle/11176/246001/A_C.3_58_9-EN.pdf «Joint statement by the delegations of Azerbaijan, Bangladesh, Belarus, Benin, Bosnia and Herzegovina, Canada, Egypt, Georgia, Guatemala, Jamaica, Kazakhstan, Mongolia, Nauru, Pakistan, Qatar, the Republic of Moldova, the Russian Federation, Saudi Arabia, the Sudan, the Syrian Arab Republic, Tajikistan, Timor-Leste, Ukraine, the United Arab Emirates and the United States of America on the seventieth anniversary of the Great Famine of 1932–1933 in Ukraine (Holodomor) to the United Nations addressed to the Secretary-General»] (PDF). Arkivert (PDF) fra [http://repository.un.org/bitstream/handle/11176/246001/A_C.3_58_9-EN.pdf originalen] den 13. mars 2017. Sitat: «In the former Soviet Union millions of men, women and children fell victims to the cruel actions and policies of the totalitarian regime. The Great Famine of 1932–1933 in Ukraine (Holodomor), which took from 7 million to 10 million innocent lives and became a national tragedy for the Ukrainian people. ... as a result of civil war and forced collectivization, leaving deep scars in the consciousness of future generations. ... we deplore the acts and policies that brought about mass starvation and death of millions of people. We do not want to settle scores with the past, it could not be changed, but we are convinced that exposing violations of human rights, preserving historical records and restoring the dignity of victims through acknowledgement of their suffering, will guide future societies and help to avoid similar catastrophes in the future. ...»</ref> Nyere demografiske analyser har bidratt til å redusere usikkerhetene, noe som har bidratt til å nedjustere tallene kraftig. En fransk-ukrainsk studie i 2009 anslo de direkte dødsfallene i Ukraina så lavt som 2,6 millioner.<ref>Vallin (2009)</ref> Yale-historikeren [[Timothy Snyder]] landet i sin bok ''Bloodlands: Europe Between Hitler and Stalin'' på 3,3 millioner.<ref>Snyder (2010), s. 53. Sitat: «It seems reasonable to propose a figure of approximately 3.3 million deaths by starvation and hunger-related disease in Soviet Ukraine in 1932–1933.»</ref> En forskergruppe tilknyttet det Ukrainske vitenskapsakademi i Kyiv anslo i studien ''Demography of a man-made human catastrophe: The case of massive famine in Ukraine 1932–1933'', tallet til 3,9 millioner, med 0,6 millioner tapte fødsler i tillegg.<ref>Rudnytskyi (2015)</ref> Stanislav Kultsjytskyj, som tidligere hadde angitt et noe lavere tall,<ref>Kulchytsky & Yefimenko (2003)</ref> legger nå denne studiens anslag til grunn.<ref>Kulchytsky (2018), s. viii</ref>