Redigerer Holocaust i Romania (avsnitt)

===Jødenes situasjon før angrepet på Sovjetunionen===
[[Fil:EvRoMare1930.PNG|miniatyr|Antall jødiske innbyggere i ulike deler av Romania ved folketellingen i 1930, mørke farge viser stort antall jødiske innbyggere. Landets grenser etter avgivelse av det nordlige Transilvania, Nord-Bukovina, Bessarabia og Dobrudsja er markert med rød strek.]]
I 1930 hadde Romania {{formatnum:760000}} jødiske borgere, vel 4 % av befolkningen, redusert til {{formatnum:342000}} etter avgivelse av territorier ved innledningen til andre verdenskrig. Jødiske organisasjoner hadde utviklet et selvstendig utdanningssystem, og jødisk litteratur på [[hebraisk]], [[jiddisk]] og rumensk blomstret. Jødene ble utsatt for diskriminering etter første verdenskrig og på 1930-tallet tiltok den anti-jødiske agitasjonen i deler av pressen med blant annet krav om at jøder og andre fremmede måtte fjernes fra landet. Antisemittismen tiltok fra 1937 der jøder gjennom lovgiving ble utelukket fra sentrale områder i samfunnet. I 1937 forsøkte [[Octavian Goga|Goga]]-[[A. C. Cuza|Cuza]]-regimet å frata jødene statsborgerskap og innføre antisemittisk styre. Under [[Carol II av Romania|Carol IIs]] styre ble situasjonen forverret, blant annet ved at forfatningen av 1938 legaliserte rasediskriminering og utestengte jødene fra økonomi og samfunnsliv. Sionistbevegelsen sto sterkt blant jødene, ved tilstrømming av unge medlemmer.<ref name="Rozett15"/><ref name=":0" />

Jerngardens ideologer agiterte på 1930-tallet for at løsningen på alle sosiale problemer medførte eliminering av jødene og mer generelt alle fremmede elementer. De foreslo konkret å anlegge konsentrasjonsleirer for jødene og å drive rasetiltak for å løse de mente var landets etniske problemer. Alexandru Resmeriță foreslo i 1938 å bortvise jødene fra byene og sende dem til landsbygda på tvangsarbeid, og å frata jøder muligheten til å bruke rettsvesenet. Andre argumenterte med at jødene var smittebærere på grunn av sin mangel på renslighet. Jerngardens ideologer overtok de tyske nazistenes forestillinger den ariske rase og forbedring av befolkningen gjennom seleksjon på samme måte som i husdyravl.<ref name="Ioanid2004" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Metamorphosis of Alexandru Resmeriță. Drawing Professor, Linguist, "Iron Guard Priest?|publikasjon=PLURAL. History, Culture, Society |doi=10.37710/plural.v12i1_3|url=https://doi.org/10.37710/plural.v12i1_3|dato=2024|forfattere=Cragg, Bronwyn|bind=12|hefte=1|sider=41–74}}</ref>

Basert på rumensk folketelling i 1930, 1941 og 1942 var det litt over {{formatnum:300000}} jødiske innbyggere i Bessarabia og Bukovina i 1940.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=How Many Jews Died in Transnistria?|publikasjon=Jewish Social Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4465589|dato=1958|forfattere=|fornavn=Julius S.|etternavn=Fisher|via=|serie=2|bind=20|hefte=|sider=95–101|issn=0021-6704|besøksdato=2020-04-12|sitat=On the basis of the Rumanian censuses of 1930,' of April 6, 1941,4 and of May 20, 1942,5 the number of Jews in Bukovina and Bessarabia may be stated to have been 301,886 in 1930. In 1940 their number somewhat, but not considerably, smaller.6 A fraction of this group fled with the retreating Russians, others were massacred, and the rest were deported, except for some sixteen thousand Jews in Czernowtiz.}}</ref> [[Chișinău]] (også kalt Kishinev) hadde med {{formatnum:41405}} personer flest jødiske innbyggere i Bessarabia. I Nord-Bukovina hadde [[Tsjernivtsi]] (rumensk: Cernăuți) flest med {{formatnum:42932}} før krigen.<ref name="Gilbert" /> I Bessarabia var over 7 % av befolkningen jøder, mens majoritetsbefolkningen var overveiende etniske rumenere. Jødene i Bessarabia ble utsatt for mer diskriminering enn jøder i andre deler av Romania, for eksempel når det gjaldt yrkesvalg og utdanning. Antisemittisme var utbredt.<ref name="Dumitru" />

Under Antonescu begynte terrorisering av jødene og beslaglegging av eiendommer og forretninger i det rumenske kjerneomårdet. I oktober 1940 ble jøders eiendom på landsbygda beslaglagt, også forretninger, fabrikker, båter, boliger og annen eiendom ble beslaglagt. Antonescu innførte dessuten en lov som gjorde at jøder kunne settes til tvangsarbeid. Den 21.-23. januar 1941 drepte [[Jerngarden]] 127 jøder i [[București]] og plyndret eiendeler i forbindelse med Jerngardens opprør mot Antonescu. På den tiden var det {{formatnum:100000}} jøder i București. Senere i løpet av krigen flyttet et stort antall jøder inn til hovedstaden i håp om at det var tryggere der.<ref name="Rozett15"/><ref>[https://www.yadvashem.org/holocaust/this-month/january/1941.html Pogrom in Bucharest Synagogue, Romania, January 1941] {{en}}</ref>

Universitetene i București og [[Iași]] var sentrum for antisemittiske ideer.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://yivoencyclopedia.org/article.aspx/iasi|tittel=Iaşi|besøksdato=2022-04-22|verk=yivoencyclopedia.org|forlag=YIVO|sitat=Antisemitism was rife in Iaşi at the turn of the century. Several academics at Iaşi University were prominent antisemitic propagandists, among them the economist Alexandru Constantin Cuza and the chemist Constantin Şumuleanu. Antisemitic students organized a violent demonstration in May 1899, beating Jews and attacking Jewish shops. Several antisemitic incidents also took place during the peasant uprising of 1907, as well as in 1909 when the play Manasse by Ronetti Roman was performed at the National Theater in Iaşi.}}</ref> Grovkornet antisemittisme ble fremført offentlig av fremstående personer. På grunn av grenseendringene etter første verdenskrig var statsborgerskapet for mange innbyggere uavklart.<ref name="Dumitru" /> Lederne for [[Den rumensk-ortodokse kirke|Romanias ortodokse kirke]] var antisemittiske og protesterte ikke mot jødeforfølgelsene hverken før eller under krigen.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The sacralised politics of the Romanian Iron Guard|publikasjon=Totalitarian Movements and Political Religions|doi=10.1080/1469076042000312203|url=https://doi.org/10.1080/1469076042000312203|dato=2004-01-01|forfattere=|fornavn=RADU|etternavn=IOANID|via=|serie=3|bind=5|hefte=|sider=419–453|issn=1469-0764|besøksdato=2020-04-20|sitat=During a short period of time (1938–46) the leadership of the Romanian Orthodox Church switched allegiance from King Carol II to the Iron Guard, then to General Antonescu and finally to the communist regime. However, long before the Iron Guard entered government in September 1940, links between the Romanian Orthodox Church and the Legionary movement were strong at the grassroots level.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The “Christian” Regimes of Romania and the Jews, 1940–1942|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/7.1.14|url=https://academic.oup.com/hgs/article/7/1/14/624815|dato=1993-03-01|forfattere=|fornavn=Jean|etternavn=Ancel|via=|serie=1|språk=en|bind=7|hefte=|sider=14–29|issn=8756-6583|besøksdato=2020-04-20|sitat=This paper elaborates on the attitude adopted by the Romanian Orthodox Church towards the persecution of the Jews in Romania during the two fascist regimes: the Iron Guard State (September 14, 1940–January 23, 1941) and Antonescu's dictatorship (February 1941-August 1944). Both regimes considered themselves “Christian”; both absorbed traditional Christian antisemrtism, conveying it to a new dimension of cruelty. The elite of the Romanian Orthodox Church were themselves antisemitic and did not publidy condemn the crimes against the Jews or the extermination policies of Antonescu's regime, nor did they call upon the people to obey Christian principles of mercy or opposition to crimes committed in the name of Christianity.}}</ref>