Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

===Utviklingen i Tyskland og okkuperte områder===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-13774, Adolf Hitler.jpg|mini|upright|[[Adolf Hitler]] og nazipartiet trappet gradvis opp de antijødiskee tiltakene etter [[Machtergreifung|maktovertagelsen i 1933]]. Etter at krigen brøt løs i 1939, ble denne politikken også eksportert til tyskokkuperte områder. {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Adolf Hitler]] ble i januar 1933 rikskansler i Tyskland. Antijødiske tiltak ble innført blant annet i form av boikott av jødiske forretninger i 1933 og [[Nürnberglovene]] i 1935. Regimet ønsket å få flere jøder til å emigrere, og dette målet søkte de å nå blant annet ved å internere jøder i [[konsentrasjonsleir]]er og [[getto]]er.<ref name="Knutsen" /><ref name="Skjonsberg" /> 

Med [[Krystallnatten]] i 1938 ble de antijødiske tiltakene trappet opp. Ulike grener av naziregimet, særlig [[Gestapo]] og [[Sicherheitsdienst]] (SD), hadde ulike syn i jødespørsmålet. Først i 1938 ble de antijødiske tiltakene mer samordnet. De tyske jødenes pass ble da stemplet med ''J'' etter påtrykk fra Sveits og Sverige, slik at de to landene kunne nekte jødiske flyktninger adgang uten å stenge andre tyske borgere ute.<ref name="Knutsen">Knutsen, Anund Haenlein (1997): ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/14110/knutsen.pdf Veien til Auschwitz - hvor krokete var den?]''. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.</ref><ref name="Skjonsberg" />

Vold, økonomisk press og etterhvert tvang ble brukt for å få jøder til å emigrere fra Tyskland, etter ''[[Anschluss]]'' også fra Østerrike, til blant annet [[Palestinamandatet|Palestina]].<ref name="Hohne">Höhne, Heinz: ''Der Orden unter dem Totenkopf. Die Geschichte des SS.'' München: Bertelsmann, 1967.</ref> [[Schutzstaffel]] (SS) samarbeidet med [[Sionisme|sionistiske]] organisasjoner om utvandring til Palestina. Utvandringssentralene ble ledet av [[Adolf Eichmann]], og arbeidet ble intensivert etter Anschluss. Polske myndigheter gjorde polske jøder bosatt i Tyskland og Østerrike statsløse, og det var da over 70&nbsp;000 jøder uten pass som ikke kunne emigrere. I slutten av oktober 1938 ble 17&nbsp;000 av disse passløse polske jødene sendt med godsvogner til den tysk-polske grensen. Dette var den første storstilte og koordinerte deportasjonen av jøder.<ref name="Knutsen" /> 

Etter den [[Felttoget i Polen i 1939|tyske okkupasjonen av Polen]] ble den jødiske befolkningen der samlet og isolert i gettoer. Jøder ble også fordrevet fra Tyskland og Tsjekkoslovakia til Polen. Samtidig arbeidet Hitlers regime med [[Madagaskarplanen|planer for å deportere jødene til Madagaskar]]. [[Warszawagettoen]] ble etablert i oktober 1940.

Før krigen hadde Hitler-regimet opprettet leirer for politiske fanger på tysk jord, blant annet [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] og [[Sachsenhausen]]. Senere ble blant annet krigsfanger, sigøynere og homofile holdt i disse leirene. Disse første leirene var ikke [[Tilintetgjørelsesleir|utryddelsesleirer]], slike kom først i stand under krigen i okkuperte områder i Øst-Europa.

Invasjonen av Sovjetunionen var trolig en hovedgrunn til beslutningen om å tilintetgjøre jødene.<ref name="ReferenceA">[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s.16.</ref> På [[Wannsee-konferansen]] 20. januar 1942 ble samordning av den allerede påbegynte jødeutryddelsen diskutert. De tyske lederne bestemte der at tiltakene foreløpig ikke skulle gjelde for Norge.<ref name=Skarpnes/> [[Adolf Eichmann]]s liste over jødisk befolkning i Europa omfattet også 1300 jøder i Norge (dette tallet var basert på folketellingen i 1930<ref>[[#refSobye1998|Søbye (1998)]] s. 3</ref>).

Fra det okkuperte Frankrike ble jøder deportert til Auschwitz fra 27. mars 1942.<ref>Blumenkranz, Bernhard (1972). ''Histoire des Juifs en France.'' Toulouse: Éditeur. OCLC 417454239</ref> Fra den «frie sonen» som ble kontrollert av [[Vichy-regimet]], ble jøder deportert til den okkuperte delen av Frankrike fra august 1942. I det okkuperte Belgia ble jøder internert og deportert østover fra 4. august 1942.<ref>Yahil, Leni (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry,'' 1932–1945. Studies in Jewish History (Reprint (trans.) ed.). Oxford: Oxford University Press. s. 393. ISBN 0-19-504523-8.</ref> De vel 7000 jødene i Danmark skulle etter planen interneres og deporteres høsten 1943, men de fleste [[Redningen av de danske jødene|ble reddet over til Sverige]]. I [[Ungarns historie|Ungarn]] tiltok forfølgelsen av jødene under [[Miklós Horthy]], og deportasjonene begynte i 1944 etter at tyske styrker tok kontroll over landet.

Det tyske regimets antijødiske agitasjon forble vag og generell også etter Krystallnatten: Jødedommen skulle «forsvinne» uten at dette ble konkretisert som massedrap. Dokumentet fra Wannsee-konferansen er også kamuflerende i ordbruken. Under krigen ble tyskere stilt for retten og henrettet for å ha spredd rykter om folkemord. SS-øverstkommanderende [[Heinrich Himmler]] understreket overfor SS-ledere at det skulle ties om jødeutryddelsene.<ref>[[#refHetland2012|Hetland (2012)]] s. 8-9, 11.</ref>

====Invasjonen av Sovjetunionen====
[[Fil:Einsatzgruppe shooting.jpg|mini|Etter [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|invasjonen av Sovjetunionen]] begynte den tyske paramilitære organisasjonen [[Schutzstaffel|SS]] systematiske massakre av jøder. Bildet viser en massegrav hvor kvinner og barn blir skutt. [[Zdolbuniv]] i Ukraina, 1942.]]

Umiddelbart etter [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|invasjonen av Sovjetunionen]] begynte massakrer på den jødiske befolkningen i Litauen, Latvia, Hviterussland og Ukraina. Jødene ble skutt og begravet i massegraver. SS-dødsskvadroner (såkalte ''[[Einsatzgruppen]]'') beveget seg bak Wehrmacht og hadde en sentral rolle i utryddelsen av jøder og andre «uønskede elementer». Norske frontkjempere i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»|SS «Wiking»]] deltok trolig i massakrer blant annet i Ukraina og Russland.<ref>Sørlie, Sigurd: ''Solkors og hakekors. Nordmenn i Waffen-SS 1941-1945.'' Dreyers forlag, 2015.</ref><ref>«Regjeringen vil vite sannheten om jødeutryddelsen», ''Aftenposten'', 10. november 2004, s. 2.</ref> Massakrene foregikk til dels med bistand fra lokale kollaboratører, og det forekom også massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel med stokker. De ble oftest drept nær hjemstedet. I Litauen ble de fleste av landets jøder drept i løpet av sommeren og høsten 1941. Himmler var selv til stede ved en massehenrettelse ved skyting utført av Einsatzgruppen sommeren 1941.<ref name=Hohne/>

Drap av utviklingshemmede i «[[Aktion T4]]» pågikk fra 1939, og «aksjonen» tok etter hvert i bruk eksos fra forbrenningsmotorer som avlivingsmetode. [[Christian Wirth]] ledet eutanasiaksjonen i Brandenburg og ble overført til Chełmno. Erfaringene ble sammen med en del av personalet fra T4 overført til [[Aksjon Reinhardt]], som fra oktober 1941 begynte utryddelsen av jødene i det polske [[Generalguvernementet]].<ref>Hilberg, Raul: ''The Destruction of the European Jews.'' New York: Holmes & Meier, 1985, tre bind.</ref> [[Chełmno (konsentrasjonsleir)|Leiren Chełmno]] (Kulmhof) var i drift fra 8. desember 1941 for å drepe jødene i [[Łódź]], og der ble [[gassvogn]]er tatt i bruk i stor skala.<ref name="ReferenceA"/>

[[Konsentrasjonsleiren Belzec]] var den første tillintetgjørelsesleiren i Generalguvernementet og var i drift fra mars 1942. I Belzec ble fangene drept i et gasskammer med eksos fra en dieselmotor, og likene ble begravet i massegraver. Belzec var den første leiren med faste gasskamre som var utformet som et slags badehus.<ref name=Hohne/> [[Sobibór]] var i drift fra april 1942, og der ble det også brukt eksos i gasskamrene, men likene ble brent. 

Den første [[Auschwitz]]-leiren var i drift som fangeleir fra 1940, og den første store fangetransporten dit var politiske fanger og polske motstandsfolk den 14. juni. Auschwitz II (Birkenau) ble anlagt fra oktober 1941 for å avlaste den opprinnelige leiren. De første fangene i Birkenau var krigsfanger fra felttoget i Sovjetunionen. Gasskamrene i Birkenau var klare til bruk i mars 1942, og der ble [[Zyklon B]] tatt i bruk til avliving av fangene. I [[Konzentrationslager Majdanek|Majdanek]] ble også Zyklon B brukt i gasskamre som var klare i september 1942.