Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

====Antisemittisme====
[[Fil:Vincas Kudirka Reversum.jpg|thumb|Forfatteren [[Vincas Kudirka]] uttrykte antisemittiske holdninger i sine skrifter.<ref name="Voren" />{{rp|36}} Her avbildet på en minnemynt i 1999.]]
Litauiske nasjonalister var i utgangspunktet ikke utpreget antijødiske, den polske minoriteten i landet ble av nasjonalistene oppfattet som den viktigste barrieren mot nasjonal frigjøring. Fra etableringen av staten i 1918 ble jøder stadig mer ekskludert gjennom språkpolitikk (de færreste jøder behersket litauisk) og den nye statens grenser delte opp jødenes tradisjonelle bosettingsområder. Litauiske myndigheter formulerte ikke antisemittisk politikk, men flere friheter og rettigheter jødene hadde fått ble trukket opphevet fra 1924. Tradisjonell antisemittisme (jødene som «Jesus-drepere») og lokal antisemittisme basert på skepsis til jødenes tradisjonelle næringsveier i bondesamfunnet var rotfestet i landet.{{Sfn|Voren|2011|s=166}}<ref name="MacQueen" /> 

I det overveiende katolske Litauen var den katolske kirken i landet et opphav til mange antisemittiske forestillinger, blant annet myten om at jødene drakk blod fra myrdede spedbarn i sin ritualer. Landets nasjonalister anså de jødiske litauerne som et fremmedelement som ikke var lojale mot den unge republikken. Moderne rasebasert antisemittisme fantes knapt.{{Sfn|Voren|2011|s=35}}<ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=Robert van Voren, Undigested Past: The Holocaust in Lithuania|publikasjon=European History Quarterly|doi=10.1177/0265691414537193au|url=https://doi.org/10.1177/0265691414537193au|dato=2014-06-18|fornavn=Valdis O.|etternavn=Lumans|serie=3|bind=44|sider=586–588|issn=0265-6914|besøksdato=2022-02-27}}</ref> 

En utbredt antijødisk forestilling var at jødene var spesielt slue, upålitelige og griske, og at de utnyttet ærlige og hardtarbeidende litauere. Antisemittismen tiltok i mellomkrigstiden, men «jødespørsmålet» spilte ingen vesentlig rolle i litauisk politikk. Ønsket om nasjonalstat basert på litauisk etnisitet ble klart uttrykt i 1920-årene. I 1930-årene ble også den etnisk tyske minoriteten utsatt for retoriske angrep. Jødiske litauere hadde ofte jiddisk som førstespråk og polsk eller russisk som andrespråk, noe som ledet til mistenksomhet og fiendtlighet fra etniske litauere.{{Sfn|Voren|2011|s=48-51, 166}}