Redigerer Holocaust i Østerrike (avsnitt)

===Forfølgelse===
Den første deportasjonen til [[Dachau konsentrasjonsleir]] ble gjennomført 1. april 1938 og besto av 150 personer hvorav 60 jøder. Blant de internerte i Dachau var ledende personer i jødiske organisasjoner inkludert [[Jakob Ehrlich]] som døde der i mai 1938 etter mishandling. Ehrlich var det første jødiske dødsoffer. Robert Stricker og Desider Friedmann ble senere deportert til Auschwitz og drept der. ''[[Völkischer Beobachter]]'' agiterte i april for at «det jødiske elementet» i Wien måtte fjernes innen 1942. Provinsaviser lovet også at området snart ville være jødefritt. For eksempel i [[Frauenkirchen]] i Burgenland ble den jødiske befolkningen i mars 1938 stengt inne i en låve over natten mens eiendommer og butikker ble plyndret. [[Nürnberglovene]] ble innført i Østerrike i mai 1938.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=49}}<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Jews of Vienna from the "Anschluß" to the Holocaust [1987]|publikasjon=Historical Social Research / Historische Sozialforschung. Supplement|url=https://www.jstor.org/stable/43941256|dato=2016|fornavn=Gerhard|etternavn=Botz|serie=28|sider=316–334|issn=0936-6784|besøksdato=2023-08-19|sitat=....when the Völkischer Beobachter, in its Vienna edition of 26 April 1938, wrote about the popular mood six weeks after the Anschluss: By the year 1942 the Jewish element in Vienna will have to have been wiped out and made to disappear. No shop, no business will be permitted by that time to be under Jewish management, no Jew may find anywhere any opportunity to earn a living and with the exception of those streets where the old Jews and Jewesses are using up their money, the export of which is prohibited, while they wait for death, nothing of it may show itself in the city...}}</ref>

Regjeringen i Berlin ønsket å ta kontroll over plyndringen i Wien for å sikre at verdiene kom staten til gode. I mai 1938 ble en avdeling for eiendomsoverføring (''Vermögensverkehrstell'') opprettet i finansdepartementet i Wien. Avdeling hadde 200 ansatte og administrasjonen av «arifisering» av jødisk eiendom utformet der ble senere kopiert i andre kopierte områder og i selve Tyskland. Omtrent en tredjedel av personene som overtok virksomheter tilhørende jøder i Wien var medlemmer av nazipartiet. Arifiseringen var stort sett fullført i løpet av 1939. Bürckel etablerte en egen «likvidieringskommissær» (''Stillhaltekommissar'') for foreninger og forbund 18. mars 1938. Noen jødiske organisasjoner ble unntatt fra likvidering for å bistå med emigreringen. Kommissæren beslagla midler og eiendom tilhørende blant annet organisasjoner som B'nai B'rith. Myndighetene oppløste menigheter og jødiske foreninger rundt om i landet og lederne ble arrestert eller trakassert. Jødisk eiendom utenfor Wien ble også plyndret. Nasjonalsosialister mente de hadde rett til en del av byttet som godtgjørelse for sin innsats for partiet.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=51-52}} 

Noen familier sendte barna til selv Tyskland fordi det fremsto som tryggere. Jødiske barn ble trakassert blant annet ved at de i mai 1938 ble utvist fra offentlige skoler. Sommeren 1938 fikk ingen nye jødiske studenter begynne ved universitetene. Et par tusen jødiske leietakere ble sommeren 1938 kastet ut fra kommunale boliger.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=54}}

Krystallnatten var særlig brutal i Østerrike og tilskyndet flukt fra landet.<ref name=":0" /> Andre østerrikere brydde seg lite om den organiserte volden jødene ble utsatt for i november 1938: SS ødela synagoger og andre religiøse bygg, [[Sturmabteilung|SA]] angrep boliger og bedrifter tilhørende jøder. I Wien ble 42 religiøse bygg ødelagt, over 4&nbsp;000 butikker ble stengt og 7&nbsp;800 personer ble internert. Mobben i Graz tok med seg rabbiner David Herzog til gravlunden der han måtte grave sin egen grav: Herzog ble grovt mishandlet til han var bevisstløs og overlevde krigen etter flukt til Storbritannia. Omtrent halvparten av de internerte etter [[krystallnatten]] 10. november ble deportert til [[Dachau konsentrasjonsleir]]. De ble tydelig for de fleste jødiske østerrikere at de ikke kunne bli værende i landet.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=54-55}}

Jødiske innbyggere ble presset sammen i stadig mindre boligområder innenfor klart avgrensede bydeler som ble en slags gettoer. Bymyndigheten i Wien gjennomførte våren 1939 en stor jødiske folkeflytting i regi av det nye jødekontoret (''Dienststelle für Juden'') i boligetaten. Jødiske innbyggere fikk bare gå i bestemte butikker og bare tile bestemt tider av døgnet, i 1940 ble dette utvidet til portforbud for jøder. I 1940 ba [[Baldur von Schirach]], stattholder og gauleiter, om stadig mer systematisk (''planvoll'') og drastisk konsentrasjon av jødene i Wien..{{Sfn|Lichtblau|2015|p=55-59}} 

Etter deportasjonen i mars 1941 fikk jødene ordre om å oppholde seg i Wiens 2., 9. og 12. distrikt (som utgjort et sammenhengende område). I september 1941 måtte alle jøder gå med gul stjerne utenpå klærne. Da Wien sendte noen hundre jøder på tvangsarbeid i Eisenerz måtte disse gå med gult armbind med svart stjerne, andre steder måtte jødiske tvangsarbeidere ha et rødt merke på ryggen. I 1943 (etter at de fleste jøder var fordrevet eller deportert) ble også jøder i blandingsekteskap utskrevet til tvangsarbeid. I 1944 var 90 % av gjenværende jøder i tvangsarbeid, inkludert barn og eldre.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=55-59}}

Jødiske østerrikere ble tatt til tvangsarbeid i teglverk, på [[Autobahn|autobahnanlegg]], i søppelkjøring og på damanlegg i Østerrike, samt på vei- og damanlegg i Nord-Tyskland. Opprinnelig var det planlagt å interne Østerrikes jøder i tvangsarbeidsleirer rundt om i Tyskland, denne planen ble lagt til side da krigen brøt ut og det i stedet ble lagt planer for deportering østover.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=58}}