Redigerer Hjartdal (avsnitt)

== Bondeopprøret i 1540 ==
[[Fil:Hjartdal, Minnesten for bondeopprøret 1540.JPG|thumb|Minnesten reist i 1990 ved [[Hjartdal kirke]]. {{byline|Siri Johannessen|2010}}]]
I [[1540]] samlet bøndene i Øvre [[Telemark]] seg til opprør mot [[saksere|sakserne]] som var satt til å hente ut [[sølv]] i fjellet i [[Seljord]] og [[Fyresdal]], henholdsvis Gullnes og Moisberg. Den tyske [[koloni]]en hadde undertvunget og dels fordrevet landherrene i området rundt Seljord. Bergmesteren [[Hans Glaser]] hadde på oppdrag fra kong [[Christian III]] i 1538 funnet [[jernmalm]] i [[Gulset]]marka utenfor [[Skien|Scheen]], som byen ble hetende som følge av det tysk-danske overherredømmet. Christian III, fra det [[Oldenborgdynastiet]], kom til makten i 1537, etter at den protestantiske siden gikk seirende ut av [[grevefeiden]]. Det bør nevnes at mye stod på spill. [[Fossum Jernverk]] ble Norges ledende kanonstøperi gjennom 1600-tallet, i en periode da kongeriket var sterkt preget av stadige militære kampanjer, i tillegg til sterk delaktighet i kolonialiseringen som løp parallelt med den ulmende [[industrialisering]]en i Europa. Bondeopprøret i 1540 må sies å være den mest dramatiske hendelsen i Norge som protest mot [[reformasjonen]] og den økende tilstedeværelsen av dansk-tysk embedsmakt. Hans Glaser sto bak visjonen om å gjøre Skien til bergverkssenter, og startet produksjon av den legendariske sølvmynten [[Gimsøydaleren]] på Klosterøya. Kong Christian III erklærte formelt krig, og ga bergverksmester Glaser militær myndighet til å slå ned opprøret blant bøndene  i den trange Ambjørndalen på grensa mot [[Svartdal]] i Seljord. Bakgrunnen var foruten misnøye med høye skatter, først og fremst at Hans Glaser benyttet «Gengerds»-retten også til fordel for «tyskerfanten» som de i samtidige kilder fra området ble kalt. Dette tynte bøndene for mat og andre varer, samt at de ikke fikk lov til å selge til andre. 

::''«Bergmester Hans Glaser har på bakgrund af bøndernes gengerdspligt mot kongen gjort gjeldende at stedene ved Golmsberg og de derhos liggende gårde skal blive besatte med tydske folk og at bønderne, som beboe dem, må få andre gårde. Ennvidere må bønderne tage de tydske bergfolk i deres huse og give dem underholdning. Og numere: Det påbydes at det holdes et ugentlig marked i Silgiord alle [[lørdag|løverdage]], og at alle bønder som boe 3 mile deromkring skal bringe derhen, hvad de kunde have at sælge. Samt ikke sælge dem til andre, hverken til fogder eller deres tjenere som forhen, men alene til de lysthavende bergfolk»'' (Lest av presten i Seljord for Kirkelyden.<ref>[https://hjartdalhistorielag.no/innhold1/bondeopproer.pdf Telebondens ære og kongens makt - Bondeopprøret i Hjartdal 1540] Hjartdal kommune (1990)</ref>)

Dette innebar at de omkring 100 saksiske bergverksmennene (med familier) kunne kreve av bøndene det samme som Kongen og hans representanter hadde rett på når de var på gjennomfart; være seg hus, mat eller skyss, som det het.<ref. name="bondeopprør"/> Dette skapte stor misnøye, det ble fylket til motstand fra samtlige bygder i Vest-Telemark, samt tre bygder nær Skien. Bøndene klarte drive 50 eller 80 gruveslusker fra Gullnes-gruva på flukt helt til Skien. Bøndene krevde rettferdighet ovenfor [[fut]]en og hevnet seg ikke på sakserne. Bøndene krevde at maksimalt tolv tyske bergverksfolk fikk tilhold ved gruvene, samt at de ikke fikk bære [[våpen]]. Kong Christians reaksjon ble klargjøring for full hær[[fylking]] fra både [[Bergenhus]] og [[Lista]] len. Høvedsmennene på Akershus og [[Bohus]] ved svenskegrensa ble bedt om å gå inn i Telemark med full krigsmakt. Kongens hær, anført av Hans van Dreysel, trolig fra Nederlandene, møtte bondehæren som hadde forskanset seg i Ambjørndalen mellom Svartdal og Hjartdal. Der overrasket de soldatene i et bakholdsangrep. Det ble sendt bud til telene at dersom de la ned våpnene, skulle de få forhandle om fred. Bøndene la da ned våpnene der det i dag heter Bogalia. Da de kom soldatene i møte, ble de straks omringet, tatt til fange og ført til Hjartdal prestegård. Bondehærenss anførere ble hugget ned, flere avrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og Odels Ret». 

Minnesmerke om bondeopprøret ble reist i 1990 ved [[Hjartdal kyrkje]]. Selve steinen er hentet lenger oppe i Hjartdal. [[Relieff]]et på minnesteinen er laget av billedkunstneren Kari Buen fra [[Tuddal]], og fundamenteringa utført av Gullik Gjerjordet fra Hjartdal.