Redigerer Historie (avsnitt)

== Perioder ==

=== Historie og førhistorie ===
[[Fil:Clio.jpg|høyre|miniatyr|''[[Kleio]]'', [[muse|historiens muse]], utsnitt fra maleri av [[Johannes Vermeer]].]]
Da historiefaget ble profesjonalisert og vitenskapeliggjort på 1800-tallet i Tyskland, begrenset en fagets rammer til kun å bruke skriftlige kilder fra politiske institusjoner. Senere har hvilke kilder som brukes blitt utvidet.

[[Arkeologi]], [[antropologi]] og andre vitenskaper gav ny informasjon og til og med teorier om menneskelig historie. Noen tradisjonelle historikere stilte spørsmål ved om disse nye studiene virkelig var historie siden de ikke var begrenset til det skrevne ord. Et nytt begrep ''[[førhistorie]]'' dukket opp for å tilpasse resultatene av disse nye feltene hvor de gav informasjon om tiden før skriftlige kilder.

På 1900-tallet ble det kunstige skillet mellom historie og førhistorie problematisk. Historikere så utenfor tradisjonell politiske historiske beretninger med en ny angrepsvinkel som økonomisk, sosial og kulturell historie, hvor alle støttet seg på forskjellige kilder. I tillegg brukte «førhistorikere» som [[Vere Gordon Childe]] arkeologi til å forklare viktige hendelser i områder som tradisjonelt var historiens felt. Skillet ble også kritisert på grunn av sin innebygde eksklusjon av visse sivilisasjoner som de sør for [[Sahara]] og [[Amerika]] før [[Christofer Columbus|Columbus]]. I senere tiår har skillet mellom historie og førhistorie stort sett forsvunnet. 

I dag er der ingen generelt akseptert definisjon for når historien begynner. Generelt blir historie i dag sett på som studiet av alt som er kjent om menneskelig fortid, men selv dette skillet blir utfordret av nye felter som [[storhistorie]]. Kilder som kan belyse denne fortiden er [[Muntlig litteratur|muntlig historie]], [[lingvistikk]] og [[genetikk]] som alle har blitt akseptert av historikere i hovedstrømmen.

[[Fil:The Historians' History of the World - Title Page.jpg|miniatyr|Tittelbladet til ''Historikernes verdenshistorie''. Et encyklopedi på 25 bind om verdens historie som opprinnelig ble utgitt på engelsk i 1904.]] 

Historisk forskning fokuserer ofte på hendelser og utviklinger som skjer i bestemte tidsepoker. Historikerne kan gi disse tidsepokene navn for å kunne «organisere ideer og klassifisere generaliseringer» ettersom det er hensiktsmessig for både historikere og andre.<ref>Marwick, Arthur (1970): ''The Nature of History''. The Macmillian Press LTD. Side 169.</ref> Navnene som blir gitt til en bestemt periode kan variere med den geografiske stedet, det samme er tilfellet med datoen for begynnelsen og slutten på en bestemt periode, eksempelvis er det et langt tidshopp mellom [[bronsealderen]] i [[Norge]] som i [[antikkens Hellas]]. Århundrer og tiår er vanligvis benyttet som perioder og den tid de representerer på det dateringssystemet er benyttet. 

De fleste perioder er konstruert i ettertid og reflekterer således verdivurderinger gjort for ettertiden. På samme måte kan dagens historikere revurdere tidligere tiders verdivurdering, eksempelvis det som tidligere tider betraktet som en «gullalder» kan bli nyansert senere, og [[renessansen]]s vurdering av den tiden som lå mellom dem og antikken ble nedsettende kalt for [[middelalderen]] eller til og med «den mørke middelalderen», et nedlatende syn som i dag er revurdert og oppjustert. Den måten som tidsperioder er konstruert og de navn som blir gitt til dem kan påvirke den måten som de blir sett på og vurdert.<ref>Tosh, John (2006): ''The Pursuit of History''. Pearson Education Limited, s. 168-169.</ref>