Redigerer Hispania (avsnitt)

== Romerske Hispania ==
[[Fil:Hispania1c.jpg|thumb|left|200px|Hispania under Augustus' styre etter kanabrianske kriger i 29 f.Kr.]]
De romerske hærene invaderte Hispania i 218 f.Kr. og benyttet landet som trening for offiserer og som et sted for utprøving av taktikk under krigene med kartagerne, ibererne, [[Lusitanere|lusitanerne]], [[Gallaecia|galleserne]] og andre. Det var ikke før i 19 f.Kr. at den romersk sterke leder [[Augustus]] (styrte 27 f.Kr. – 14 e.Kr.) var i stand til å fullføre erobringen av Iberia. Fram til da hadde store områder av Hispania vært selvstendig.

I tiden etter Augustus, gikk romaniseringen raskt i en del regioner, men meget langsomt i andre. Romerske skikker, språk, religion, lover, og det generelle romerske levevis vant innpass hos den opprinnelige befolkningen som også utgjorde et mindretall av romerske innvandrere. Til sammen dannet dette en særskilt hispano-romersk kultur. Romersk sivilisasjon var langt mer teknologisk avansert enn tidligere kulturer på halvøya. Det var flere betydningsfull framgangsmåter som romerne utprøvde i Hispania for sine besittelser. Blant disse var: Opprettelsen av infrastruktur som bedret både kommunikasjonene og muligheten til å kontrollere befolkningen. Forbedringer grunnet denne infrastrukturen i byene og den generelle urbaniseringen, drevet av offentlige tjenester, som til da var ukjent på halvøya, som [[akvedukt]]er, [[kloakkanlegg]], [[romersk bad|romerske bad]], [[Amfiteater|amfiteatre]], og lignende. Opprettelsen av bosetningskolonier som belønning for pensjonerte soldater og opprettelsen av gods for omfattende landbruksproduksjon, eid av rike familier som enten kom fra Roma eller stedegne familier som raskt tilpasset seg romerske skikker og språk.

Hispania ble først delt inn i tre adskilt styrte provinser og i 9 provinser ved 300-tallet. Hispania var i over 500 år en del av kosmopolitisk verdensrike som var knyttet sammen av lov, språk, og [[Romersk vei|romerske veier]]. Men virkningen av Hispania for nyankomne var også stor. [[Julius Cæsar]] skrev i sitt verk ''[[Gallerkrigen]]'' at soldater fra andre legion hadde blitt hispanisert og anså seg selv som hispanicus.<ref> [http://histclo.com/country/spa/hist/sh-rome.html «Roman Hispania»], ''Spanish History''</ref>

[[Fil:Romancoloniae.jpg|thumb|400px|right|Kart som viser «romerske coloniæ» i Hispania, og indikerer at sørlige Spania hadde den høyeste konsentrasjonen etter sentrale Italia.]]
En del av Hispania opphavelige befolkning fikk komme inn i den romerske aristokratiske samfunnsklassen og de deltok i styringen av både Hispania og Romerriket, skjønt det det var den innfødte aristokratiet som styrte i hver lokal stamme. Det romerske systemet med [[Latifundio|''latifundia'']] (flertall ''latifundium'') var store gods kontrollert av aristokratiet, og ble bygget oppå det eksisterende iberiske landeiersystemet.<ref> [http://explorethemed.com/iberiarome.asp?c=1 «Roman Hispania»] {{Wayback|url=http://explorethemed.com/iberiarome.asp?c=1 |date=20160916155442 }}, ''Historical Atlas of the Mediterranean''</ref>

Romerne utbedret eksisterende byer, slik Olissipo ([[Lisboa]]) og Tarraco ([[Tarragona]]), etablerte Caesaraugusta ([[Zaragoza]]), Augusta Emerita ([[Mérida]]) og Valentia ([[Valencia]]), og reduserte innfødte byer til rene landsbyer. Halvøyas økonomi ekspanderte under romersk ledelse. Hispania fungerte som kornkammer. Romas neste største inntektskilde var de rike malmgruvene. Sølv og gull hadde beriket fønikerne og deretter kartagerne. I henhold til [[Plinius den eldre]] utgjorde [[gull]]produksjonen fra Hispania det første århundret e.Kr. opptil 20 000 pund i året, tilsvarende en halv milliard av dagens amerikanske dollar. [[Sølv]]gruvene var tallrike i Cartago Nova ([[Cartagena]]) og i henhold til [[Strabon]] produserte de 25 000 [[drakme]]r per dag. Produksjon av disse gruvene nådde toppen i 96 f.Kr.<ref> Morgan, James F. (2012): [https://books.google.no/books?id=aE9uJy8HRHYC&pg=PT19&lpg=PT19&dq=latifundia+%2B+Hispania&source=bl&ots=n7TOl3fVdd&sig=XMovuecggZsem5kOqqXMI5te08M&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiP-cWe2-3OAhXEiywKHQlpAAQQ6AEIMDAH#v=onepage&q=latifundia%20%2B%20Hispania&f=false ''The Roman Empire: Fall of the West; Survival of the East''], Author House</ref> Havnene i Hispania eksporterte [[gull]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], [[sølv]], [[bly]], ull, [[hvete]], [[olivenolje]], [[vin]], fisk og [[garum]], en viktig smakstilsetning for fiskesaus. Jordbruksproduksjonen økte med innføring av prosjekter for vann og irrigasjon, og en del av disse er fortsatt i bruk. De romerifiserte iberiske befolkningene og iberiskfødte etterkommere av romerske soldater og kolonister hadde alle oppnådd statusen av fullt romersk statsborgerskap mot slutten av 100-tallet e.Kr. Keiserne [[Trajan]] (styrte 98–117), [[Hadrian]] (styrte 117–138), og [[Marcus Aurelius]] (styrte 161–180) hadde alle bakgrunn eller opprinnelse fra Hispania. Den iberiske ''denarii'', også kalt for ''argentum oscense'' av romerske soldater, sirkulerte fram til 100-tallet f.Kr. da den ble erstattet av romerske mynter.

Hispania ble delt inn i to provinser i 197 f.Kr., hver av dem styrt av en [[pretor]]: ''Hispania Citerior'' («Nærmere Hispania») og ''Hispania Ulterior'' («Fjernere Hispania»). De lange erobringskrigene varte i to århundrer, og kun ved tiden til [[Augustus]] greide romerne å få kontroll over Hispania Ulterior. Senere i århundret ble Hispania delt i tre provinser.

Under romersk styre ble det oppført broer og [[akvedukt]]er. [[Romerrett]] ble innført. Keiserne [[Hadrian]], [[Trajan]] og [[Theodosius]] kom fra Hispania. Kristendommen ble den dominerende religionen under [[Konstantin]].<ref name="ambassaden" /> [[Seneca den eldre]], [[Seneca den yngre]], [[Lucius Junius Moderatus Columella]] og [[Lucius Cornelius Balbus]] (konsul) kom fra provinsen [[Hispania Baetica]]. [[Marcus Fabius Quintilianus]] kom også fra Hispania.<ref name="Bunson">Bunson, M. (2014). ''Encyclopedia of the Roman empire.'' Infobase Publishing.</ref>