Redigerer Hester (avsnitt)

== Evolusjon ==
{{Utdypende artikkel|Hestefamilien}}
[[Fil:Equus stenonis senezensis.jpg|miniatyr|Skalle av ''Equus stenonis senezensis'' {{Byline|Ghedoghedo}}]]
[[Fil:Amerhippus A6 digital.jpg|miniatyr|Rekonstruksjon av den søramerikanske ''Equus neogeus'']]
Hestefamilien har en lang utviklingshistorie som strekker seg tilbake til [[eocen]]. De første hestedyrene var litt større enn en katt og levde i skog- og sumpområder i [[Nord-Amerika]]. Etter hvert som klimaet endret seg og sletter overtok for skogområdene, utviklet hestene seg til å bli stadig større og langbeinte med mer vekt på den midtre tåen for å løpe. Ved overgangen til [[neogen]] dukket gressletter opp, og med dem utviklet hester med moderne størrelse seg. Gjennom hele hestenes utvikingshistorie har arter vandret over [[Beringlandbrua]], slik at de er kjent fra Nord-Amerika, Eurasia og Afrika.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Minkoff, Edwin H. Colbert, Michael Morales, Eli C.|tittel=Colbert's evolution of the vertebrates : a history of the backboned animals through time|utgivelsesår=2001|forlag=Wiley|utgivelsessted=New York|utgave=5. utg.|isbn=0-471-38461-5}}</ref>

Den moderne slekten ''Equus'' oppsto for omkring 4–4,5 millioner år siden i [[Nord-Amerika]].<ref name="Orlando2013"/> ''Equus simplicidens'' er den første kjente arten i denne slekten. Den levde i Nord-Amerika i [[pliocen]] og ble først oppdaget i Hagerman i [[Idaho]], og det er også gjort mange funn i Broadwater i [[Nebraska]]. Enkelte forskere regner denne arten til slekten ''Plesippus''.<ref name="az92" >{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Azzaroli
| tittel=Ascent and decline of monodactyl equids: a case for prehistoric overkill
| publikasjon=Ann. Zool. Fennici
| utgivelsesår=1992
| bind=28
| side=151–163
| url=https://www.sekj.org/PDF/anzf28/anz28-151-163.pdf
| issn=0003-455X}}</ref><ref name="bc19" >{{Kilde artikkel
| forfatter=R.L. Bernor m.fl.
| tittel=Evolution of early ''Equus'' in Italy, Georgia, the Indian Subcontinent, East Africa, and the origins of African zebras
| publikasjon=Frontiers in Ecology and Evolution
| utgivelsesår=2019
| bind=7
| side=166
| doi=10.3389/fevo.2019.00166
| issn=2296-701X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=C.I. Barrón-Ortiz m.fl.
| tittel=What Is ''Equus''? Reconciling taxonomy and phylogenetic analyses
| publikasjon=Frontiers in Ecology and Evolution
| utgivelsesår=2019
| bind=7
| side=343
| doi=10.3389/fevo.2019.00343
| issn=2296-701X}}</ref>

Slekten må ha spredt seg til [[den gamle verden]] før slutten av pliocen. De eldste fossilene i [[India]] er 2,5 millioner år gamle, og slekten ankom [[Vest-Europa]] samtidig eller litt før. Fossiler av ''E.&nbsp;livenzovensis'' er funnet i Vest-Europa og [[Russland]]. Denne arten lignet på ''E.&nbsp;simplicidens'', men var større. Mer avanserte arter fra sen pliocen er kjent fra [[Kina]] (''E.&nbsp;sanmeniensis'') og [[Øst-Afrika]] (''E.&nbsp;koobiforensis''). Denne utviklingslinjen førte kanskje frem til de nålevende sebraene.<ref name="az92" /><ref name="bc19" />

De fleste artene i [[Eurasia]] i tidlig [[pleistocen]] tilhører en utviklingslinje som kalles ''stenonide'' hester, av og til regnet som en egen slekt, ''Allohippus''. Kjente arter er ''E.&nbsp;stenonis'' som levde fra Europa til Kina, og ''E.&nbsp;sivalensis'' og ''E.&nbsp;namadicus'' i India. Ofte forekom en liten eller mellomstor form sammen med en svært stor form. I Europa forsvant disse hestene i slutten av tidlig pleistocen.<ref name="az92" /><ref name="ba19" >{{Kilde artikkel
| forfatter=N. Boulbes og E.N. Van Asperen
| tittel=Biostratigraphy and palaeoecology of European ''Equus''
| publikasjon=Frontiers in Ecology and Evolution
| utgivelsesår=2019
| bind=7
| side=301
| doi=10.3389/fevo.2019.00301
| issn=2296-701X}}</ref>

''E.&nbsp;suessenbornensis'' er en stor skoglevende hest som levde i Europa og [[Vest-Asia]] i sen tidlig og tidlig midtre pleistocen. Den er ofte blitt regnet som en stenonid hest, men tilhører antagelig en egen utviklingslinje. Denne utviklingslinjen hadde en vid utbredelse fra Nord-Amerika til [[Etiopia]], og noen forskere regner den som en egen underslekt, ''Sussemionus''. Den siste arten i denne linjen kan ha vært ''E.&nbsp;ovodovi'' som levde i Sør-Sibir og Kina i sen pleistocen og [[holocen]].<ref name="ba19" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Dawei Cai m.fl.
| tittel=Radiocarbon and genomic evidence for the survival of ''Equus Sussemionus'' until the late Holocene
| publikasjon=eLife
| utgivelsesår=2022
| bind=11
| side=e73346
| doi=10.7554/eLife.73346
| pmc=9142152 
| issn=2050-084X}}</ref><ref>{{kilde artikkel
| forfatter=Omar Cirilli m.fl.
| tittel=''Equus suessenbornensis'' from Akhalkalaki (Georgia, Caucasus): a review with new insights on the paleoecology, paleobiogeography and evolution of the palearctic large-sized equids during the Early – Middle Pleistocene Transition
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2023
| bind=314
| side=108188
| doi=10.1016/j.quascirev.2023.108188
| issn=1873-457X}}</ref>

''E.&nbsp;idahoensis'' fra pliocen i Nord-Amerika hadde svært kraftig skalle og lemmer. Den er starten på en utviklingslinje av kraftige hester som levde i Nord-Amerika frem til yngre pleistocen og aldri spredte seg utenfor verdensdelen.<ref name="az92" />

Utviklingslinjen som førte frem til den nålevende hesten, de ''caballine'' hestene, oppstod i Nord-Amerika for kanskje 1,1–1,2&nbsp;millioner år siden. De er kjent fra Nebraska og [[California]], og de var svært vanlige i [[Alaska]] frem til holocen. Det eldste funnet av caballine hester i Eurasia er 0,9&nbsp;millioner år gammelt og er gjort i [[Tadsjikistan]]. De spredte seg raskt til store deler av verdensdelen og avløste de stenonide hestene. Det er gjort noen funn i [[Algerie]] som kan bety at caballine hester også forekom i [[Maghreb|Nordvest-Afrika]] i sen pleistocen.<ref name="az92" />

De caballine hestene utviklet ulike [[økotype]]r som en tilpasning til varierende miljøer som skog og temperert steppe i [[mellomistid]]er og kalde stepper i [[istid]]er. Det er derfor beskrevet en rekke arter, for eksempel ''E.&nbsp;mosbachensis'' fra midtre pleistocen i Europa. Det er likevel nå vanlig å regne alle, eller nesten alle, formene til én art, som kalles ''E.&nbsp;caballus'' eller ''E.&nbsp;ferus''.<ref name="ba19" />

Utviklingslinjen som førte frem til esel og halvesel er lite kjent på grunn av at få fossiler er funnet. Den kan ha oppstått i Nord-Amerika i pliocen. Det eldste funnet av esler i Eurasia er 1,0&nbsp;millioner år gammelt og er gjort i Tadsjikistan. ''E.&nbsp;apolloniensis'' fra [[Hellas]] for 1,2–0,9&nbsp;millioner år siden har mange likhetstrekk med esler, men noen mener at den er en overgangsform mellom ''E.&nbsp;stenonis'' og ''E.&nbsp;suessenbornensis''. [[Europeisk villesel]] (''E.&nbsp;hydruntinus'') som levde i Europa fra midtre pleistocen til holocen er i slekt med det nålevende halveselet.<ref name="az92" /><ref name="ba19" />

Etter at [[panamaeidet]] oppstod i sen pliocen for 3,7–3 millioner år siden vandret ''Equus'' inn i [[Sør-Amerika]]. Det er tradisjonelt antatt at det var fem arter i verdensdelen, men det ble redusert til tre, og nå anerkjennes kun én art, ''E.&nbsp;neogeus''. Den levde over hele kontinentet unntatt [[Amazonasregnskogen|regnskogen i Amazonas]]. Arten døde ut sammen med annen [[megafauna]] i begynnelsen av holocen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Machado og L. Avilla
| tittel=The diversity of South American ''Equus'': did size really matter?
| publikasjon=Frontiers in Ecology and Evolution
| utgivelsesår=2019
| bind=7
| side=235
| doi=10.3389/fevo.2019.00235
| issn=2296-701X}}</ref>