Redigerer Hestekastanje (avsnitt)

== Nytte ==
Arten plantes som prydtre i store hager, parker og langs gater i alle tempererte strøk. [[Kultivar]]en 'Baumannii' har doble, hvite blomster og setter ikke frø. Hestekastanje er meget vanlig plantet i Norge nordover til [[Nordland]]. Den finnes også noen steder i [[Troms]], men utvikler seg ikke fullt der. Kjente gater med hestekastanje i Norge er [[Bygdøy allé (Oslo)|Bygdøy allé]] i Oslo og nedre del av [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] i Trondheim.<ref name="mitch" />

Nøttene på hestekastanjen smaker bittert og er giftige i rå tilstand. De inneholder giftige [[saponin]]er, men også 8–11&nbsp;% [[protein]]er. Nøttene kan brukes som dyrefôr hvis en koker dem slik at saponinene går over i vannet. En har også kokt nøttene for å lage lim som ble brukt av bokbindere og salmakere.

Trevirket er lysegult, og det er ingen fargeforskjell mellom [[Yteved|yte-]] og [[kjerneved]]. Virket er mykt, lett og lite bestandig, og har liten kommersiell verdi.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=D. Grosser
| tittel=Beiträge zur Rosskastanie
| artikkel=Das Holz der Rosskastanie – Eigenschaften und Verwendung
| side=35–38
| publikasjon=LWF Wissen: Berichte aus der Bayerischen Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft
| utgivelsesår=2005
| url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/service/dateien/w48-beitraege-zur-rosskastanie.pdf
| issn=0945–8131}}</ref>

=== Naturmedisin ===
Hestekastanje har i [[Folkemedisin|folkemedisinen]] vært brukt mot venøs insuffiens.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/livsstil/alternativ-medisin/naturpreparat/hestekastanje|tittel=Hestekastanje|besøksdato=2024-09-23|dato=2014-10-06|språk=no|verk=NHI.no}}</ref>

Virkestoffet er en blanding av saponiner som kalles aescin. Hestekastanje brukes også i [[homøopati]]en og i Bachs blomstermedisin.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/service/dateien/w48-beitraege-zur-rosskastanie.pdf|tittel=Beiträge zur Rosskastanie|forfatter=N. Lagoni|side=69–72|artikkel=Samen der Rosskastanien in der Medizin|issn=0945–8131|publikasjon=LWF Wissen: Berichte aus der Bayerischen Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft|utgivelsesår=2005}}</ref>