Redigerer Hertugdømmet Burgund (avsnitt)

== Den andre etterfølgerkrisen ==
[[Fil:JeanIIdFrance.jpg|thumb|Johan II av Frankrike]]
I Filips testamente hadde hertugen slått fast at utpekte som arving til hans «land og til våre eiendeler hva enn de måtte være, de, hankjønn eller hunkjønn, som loven eller sedvane burde eller må arve».{{Tr}} Ettersom hans besittelser praktiserte arvefølge ved [[primogenitur]] (førstefødselsrett) var det ikke mulig å overføre alle hans eiendeler og besittelser samlet til noen mann eller kvinne ved at de hadde kommet i hans eie ved ulik arv, og sedvanen at de krevde å bli gitt videre til den neste i arverekkefølgen i hvert område.

Fylkene [[Auvergne]] og [[Boulogne-sur-Mer|Boulogne]] ble gitt videre til neste arving, Jean de Boulogne, bror av Filips bestefar, [[Guillaume XII av Auvergne]]. Fylkene Burgund og [[Artoi]] ble gitt til Marguerite de France, søster av Filips bestemor grevinne Jeanne, og som selv var bestemor av Filips unge brud Margaret av Dampierre.

Hertugdømmet Burgund var en vanskeligere utfordring for lovverket. I hertugdømmet, som i det meste av Europa, var det to prinsipper ved arv: primogenitur og umiddelbar slekt eller blodsbånd. Det var to krav som sto bortimot likt i henhold til rettferdiggjøring: [[Karl II av Navarra]] var barnebarns sønn av Robert II ved hans eldre søster hadde et bedre krav enn [[Johan II av Frankrike]] i henhold til primogenitur, men Johan II, som barnebarn av Robert II ved hans yngre datter, hadde et bedre krav enn Karl II i henhold til umiddelbar slekt.

Om det hele var et juridisk spørsmål hadde kongen av Navarra en like god sjanse som kongen av Frankrike, og kanskje bedre da blodsbånd hadde begynt å miste kraft i Europa,{{Tr}} og som senere hendelser ville bevise, Burgund hadde ingen hensikt av å bli direkte underlagt i den franske kongelig familie. Det var samtidig mer på spill enn en juridisk tvist: [[Hundreårskrigen]] var i full gang, og kongen av Navarra var en alliert av [[England]] og en fiende av Frankrike, noe som var usmakelig for burgunderne som ved Johan IIs engelske fangenskap hadde vært utelukkende lojal til den franske kongen og hans sønn.

I tillegg hadde Johan II støtten til Jean av Boulogne og Marguerite de France. Den første var en trofast alliert av kongen, en allianse som ble styrket av ekteskapet mellom kongen og [[Joanne I, grevinne av Auvergne]]. Joanne var niese av Jean av Boulogne, men like viktig var at hun var mor til den unge, avdøde Filip og hun var datter av en tidligere fransk konge, og en av de siste levende medlemmer av [[Huset Capet]]. Alle franske sympatier lå hos henne, og i tillegg hadde Karl II av Navarra fornærmet henne ved å legge krav på landområder i [[Champagne (historisk region)|Champagne]] som tidligere hadde vært en del av medgiften til hennes søster [[Jeanne av Frankrike]] (Jeanne III, grevinne av Burgund) i ekteskapet med Eudes IV, og som var ment å bli gitt videre til hennes søster. Landområdene hadde kommet fra [[Joanna av Navarra]], grevinne av Champagne, bestemor av Marguerite og Jeanne, og som den eldste arvingen ved primogenitur av Joanna av Navarra, gjorde Karl II krav på dem. 

Joanne II av Navarra, mor til Karl II av Navarra, hadde ved en traktat med [[Filip VI av Frankrike]], overført hennes rett til Champagne til den franske krone i 1330, noe som gjorde den franske konge, heller enn arvingene av Joanne II, begunstiget. Med denne tredoble overenskomsten mellom de tre arvingene ble Karl II utestengt. Hertugdømmets adel tok beslutning til Johan IIs fordel som tok hertugdømmet umiddelbart i besittelse. Han hadde også mobilisert soldater i [[Nièvre|Nivernais]] for å kunne ta hertugdømmet med makt om nødvendig, men adelen sverget ham som den nye hertug. Det var kun noen få, mindre opprør til fordel av Karl II som uten vanskeligheter ble slått ned.