Redigerer Herbert von Karajan (avsnitt)

=== Etterkrigsår ===
I etterkrigsårene opplevde Karajan sine største triumfer. Han ble en internasjonalt kjent «stjernedirigent». I 1948 ble han kunstnerisk leder for [[Gesellschaft der Musikfreunde]] i [[Wien]], og arbeidet blant annet med [[Philharmonia Orchestra]] i [[London]]. Han dirigerte også ved [[La Scala]]-operaen. I 1949 innledet han sitt livslange samarbeid med [[Luzern]]-festivalen.<ref>[http://e.lucernefestival.ch/page/content/index.asp?MenuID=3122&ID=3510&Menu=13&Item=16 Luzern-festivalens hjemmeside om Karajan-jubileet i 2008] {{Wayback|url=http://e.lucernefestival.ch/page/content/index.asp?MenuID=3122&ID=3510&Menu=13&Item=16 |date=20070903141430 }}</ref>

I 1951 og 1952 dirigerte han igjen ved [[Bayreuth Festspielhaus]]. Foruten en omfattende turnévirksomhet, opplevde han stor suksess som musikalsk leder for en lang rekke innspillinger av klassisk musikk. De første etterkrigsårene hadde han kontrakt med [[EMI]]. Senere fornyet han sin kontakt med [[Deutsche Grammophon]] og hans navn ble etter hvert nærmest synonymt med dette plateselskapet.

I 1955 etterfulgte han [[Wilhelm Furtwängler]] som musikalsk leder på livstid for Berliner Philharmoniker. I ettertid er det for sitt samarbeid med dette orkesteret at han huskes mest. Sammen turnerte de verden over og skapte sensasjon med sin spesielle musikalske klang og vellyd. De utgav en lang rekke klassiske plateinnspillinger som stadig regnes som uovertrufne av mange musikk-kjennere.

Fra 1957 til 1964 var Karajan kunstnerisk leder ved statsoperaen i Wien. Han samarbeidet nært med [[Wiener Philharmoniker]], [[Philharmonia Orchestra]] i London og [[La Scala]] i [[Milano]]. I samarbeid med Wien Philharmoniker grunnla han de årvisse påskefestspillene i Salzburg.

Karajan fortsatte en intens dirigentvirksomhet helt inn i sitt siste leveår.