Redigerer Heraldikk (avsnitt)

=== Noen heraldiske sondringer ===
Mange sondringer og inndelinger blir benyttet innenfor heraldikk og heraldisk virksomhet.

Et aktuelt skille i vår tid går mellom ''offentlig'' heraldikk og ''privat'' heraldikk. Skillelinjen går mellom heraldikk og våpen for (1) offentlige myndigheter ([[stat]]en, statlige militære og sivile organer, kongehus, [[fylkeskommune]]r, [[kommune]]r)<ref>Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 40.</ref> og (2) private fysiske og juridiske personer, bl.a. foreninger, enkeltpersoner og slekter. For offentlige våpen gjelder særlige politiske og juridiske hensyn, regler og rettsbeskyttelse. Det er disse våpnene og private korporasjoners våpen som i dag særlig fungerer som kjennetegn. Nesten bare slike våpen ses i "det offentlige rom" og de har en viss, praktisk betydning i samfunnslivet. Enkeltpersoners våpenskjold og slektsvåpen brukes i dag nesten bare innenfor "den private sfære" og til dekorative formål.

I arbeid med heraldikk kan det sondres mellom ''innhold'' og ''form''. Innholdet er sammensetningen av farger (tinkturer) og figurer, mens formen er avbildning i heraldisk stil og beskrivelse i blasonering.<ref>Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 25.</ref>

Det er ofte sondret mellom ''teoretisk'' heraldikk ("våpenlære") og ''praktisk'' heraldikk ("våpenkunst").<ref>Neubecker: ''Heraldik'' (1979), side 252.</ref> Sondringen kan være misvisende, fordi alle sider av heraldikken kan tenkes behandlet både teoretisk og praktisk.

På fransk er uttrykket ''le système héraldique'' også brukt om de juridiske regler som gjelder for våpenskjold eller har gjeldt tidligere.<ref>Rémi Mathieu: ''Le système héraldique français'', Paris 1946.</ref> På engelsk brukes uttrykket ''the law of arms'' om både de heraldiske regler for de ovennevnte delene av systemet, og om de rettsregler som gjelder for våpenskjold.