Redigerer Herakles (avsnitt)

== Kult ==
[[Fil:Heracles, Iolaus and Eros - Cista Ficoroni foot.jpg|thumb|Herakles, Ifitos og [[Eros]], fra en [[Etruskisk kunst|etruskisk]] bronseskål (Roma)]]
Antikkens grekere feiret festivalen Herakleia som minnet Herakles’ død på den andre dagen i måneden [[Attisk kalender|Metageitnion]] (som falt i slutten av juli eller tidlig i august). Hva som antatt å være et egyptiske tempel for Herakles i Bahariyaoasen i den vestlige ørkenen er datert til 21 f.Kr. En revurdering av [[Klaudios Ptolemaios]]’ beskrivelse av øya [[Malta]] på stedet Ras ir-Raħeb er forsøksvis knyttet til et tempel for Herakles.<ref>Ventura, F. (1988): «Ptolemy's Maltese Co-ordinates», ''Hyphen''. '''V''' (6), s. 253–269.</ref> Flere antikke byer ble omdøpt til Heraklea til hans ære.

Selv om Athen var blant de første som dyrket Herakles som gud var det greske bystater som nektet å anerkjenne heltens guddommelige status. Det var også flere polis som kun hadde to adskilte helligdommer for Herakles, en som anerkjente ham som en gud, og en annen som en helt.<ref name="Winiarczyk"> Winiarczyk, Marek (2013): ''The 'Sacred History' of Euhemerus of Messene'', Walter de Gruyter, ISBN 9783110278880, s. 30.</ref> Denne tvetydigheten bidro til å skape Herakleskulten da historikere, som [[Herodot]]os, og kunstnere oppmuntret dyrkelse slik malerne på tiden til [[Peisistratos]] ved å framstille i sine verker Herakles som ankom Olympos.<ref name="Winiarczyk"/>

En del kilder forklarte at Herakleskulten vedvarte grunnet heltens oppstigning til gudenes bolig og hans lidelser, som ble grunnlaget for festivaler, ritualer, riter, og organisering i mysterier.<ref name="Burkert_75-76">Burkert, Walter (1987): ''Ancient Mystery Cults''. Cambridge: Harvard University Press, ISBN 978-0674033870, s. 75–76.</ref> Det er eksempelvis observert at lidelsene (''pathea'') ga vekst til ritualene om sorg og sørging som kom før gleden i [[Mysteriereligion|mysteriene i kulten]].<ref name="Burkert_75-76"/> Som i tilfellet med Apollon har kulten til Herakles vart lenge nok til at den i årenes løp tok opp i seg lokale kultfigurer som lignet og delte samme vesen og opplegg.<ref name="Hornblower"> Hornblower, Simon; Spawforth, Antony; Eidinow, Esther (2014): ''The Oxford Companion to Classical Civilization''. Oxford: Oxford University Press, ISBN 9780198706779, s. 367.</ref> Han ble også jevnlig påkalt av menn, særlig yngre menn. Han ble eksempelvis betraktet som et ideal i krigføring og ble satt i forside over [[Gymnasion|''gymnasia'']] (idrettsplass og treningssted for atleter) og forbilde for de menn som fikk militær opplæring.<ref name="Hornblower"/> 

Det var antikke byer som også tok til seg Herakles som sin guddommelig beskytter, noe som bidro til spredningen av hans kult. Kongeslekten i [[kongeriket Makedonia]] hevdet å nedstamme fra helten,<ref>Carney, Elizabeth (2015): ''King and Court in Ancient Macedonia: Rivalry, Treason and Conspiracy''. Swansea: The Classical Press of Wales, ISBN 9781910589083, s. 66.</ref> hovedsakelig for å få guddommelig beskyttelse og for å legitimere handlinger.

Det eldste bevisene som viser dyrkelsen av Herakles i populære kulter er funnet på inskripsjoner på 500-tallet f.Kr. i [[Faleron]], 5 km sørvest for [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen.<ref name="Hornblower"/>