Redigerer Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster (avsnitt)

== Privatliv ==
Lancaster ble gift med [[Isabel av Beaumont]], datter av [[Henry de Beaumont]], ''[[jure uxoris]]'' [[jarl av Buchan]] og ''suo jure'' 1. baron Beaumont, i [[1330]]. De to hadde ingen sønner, men to døtre: [[Matilda av Leicester|Matilda (Maude)]] og [[Blanche av Lancaster|Blanche]]. Mens Matilda ble gift med [[Vilhelm I av Bayern|hertugen av Bayern]] ble Blanche gift med Edvard IIIs yngre bror [[John av Gaunt]]. John endte opp med å arve Henry Lancasters eiendommer, gods og titler, men det var ikke før i [[1377]], da den døende kong Edvard III var arbeidsufør at han greide å gjenopprette de grevskapelige rettighetene for fylket Lancaster. Da John Gaunts sønn [[Henrik IV av England|Henry av Bolingbroke]] ranet til seg tronen i [[1399]] og ble kong Henrik IV ble den omfattende arven Lancaster lagt inn under kronen som hertugdømmet Lancaster.<ref>Brown, A. L. & Henry Summerson (Mai 2006): [http://oxforddnb.com/view/article/12951 «Henry IV (1366–1413)»]. Oxford Dictionary of National Biography</ref>

Vi vet mer om Lancasters karakter enn om de fleste av hans samtidige ved hans memoarer ''Livre de seyntz medicines'' (''Boken om De hellige doktorer''). Denne boken er en meget personlig avhandling om emner som [[religion]] og fromhet, men inneholder også detaljer av historisk interesse. Det er, blant andre emner, avslørt at Lancaster da han i en alder av 44 år gammel skrev boken, led av [[gikt]].<ref name="DNB" /> Boken er dog hovedsakelig et fromt verk; det er organisert rundt de syv sårene som Henry hevdet å ha, og som symboliserte [[De syv dødssynder]]. Lancaster bekjenner sin synder, forklarer ulike sanne og [[Myte|mytiske]] [[medisin]]ske botemidler i henhold til deres [[teologi]]ske [[symbol]]isme, og formaner leseren til å leve i større sedelighet.<ref>Fowler, s. 193-196.</ref>