Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

== Studietid 1825–30 ==
Høsten 1825 begynte Henrik Wergeland å studere ved [[Universitetet i Oslo|Det kongelige Frederiks Universitet]]. «Da jeg kom til Universitetet slap Skolen en urolig, spectakelfuld Dreng paa 17 Aar ud i Verden.»<ref>Henrik Wergeland i brev til Elise Wolff 10. september 1828(?), SS V, 1 s. 63</ref> Halfdan Koht har gjennomgått politijournalene fra Wergelands ungdomstid, og hans navn forekommer ikke i dem før 27. mai 1837, da det heter at «Cand. theol. Henrik Wergeland optaget i Nat af Vægterne No 7, 11 og 17 for at have skræget udenfor Kjøbmand Kolstad, men strax igjen løsladt».  Under [[stumpefeiden]] skriver Wergeland en rekke spottedikt i en annens, [[skjærsliper]] Johannes Løwestads, navn. Han ble arrestert som husvill 22. oktober 1835 og for drukkenskap 15. april 1835.{{tr|At Wergeland var forfyllet, er dokumentert, se bl.a. https://www.dagbladet.no/kultur/dikternes-folkeskikk/66229763 : «Wergeland - stadig pågrepet av politiet for fyll og ordensforstyrrelse.» Men konkrete arrestasjoner må referansebelegges.}}

Wergeland studerte [[teologi]] fra 1826–29 samtidig med [[Peder Bjørnson]], som senere ble far til dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han tok del i studentliv, kulturpolitikk og politikk; bl.a. redigerte han i perioder [[Det Norske Studentersamfund]]s håndskrevne avis, og han engasjerte seg i arbeidet for [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai-feiring]] mot kongens vilje. Mens han studerte skrev han også flere skuespill og fullførte en rekke større og mindre enkeltdikt. Han debuterte som dramatiker i 1827 med farsen ''Ah!'', og som lyriker i 1829 med samlingen ''[[Digte. Første Ring]]'' (denne diktsamlingen regnes som den egentlige debuten). Wergeland avla teologisk embetseksamen i 1829. Den 17. mai 1830 hadde han fullført sitt dikt ''Skabelsen, Mennesket og Messias''.

=== Prokurator Präem ===
På en ridetur hjem til Eidsvoll 20. september 1828 kom Wergeland i klammeri med en [[offiser|underoffiser]] under en [[eksersis]] på [[Gardermoen]]. Wergeland anla [[rettssak]], som utviklet seg til en årelang tvist der [[prokurator]] [[Zobolam|Jens Obel Praëm]] etter hvert ble en innbitt motstander. Saken fjernet seg mer og mer fra utgangspunktet. Da Wergeland senere gikk hardt ut mot «blodsugende prokuratorer» (dvs. utsugende jurister), hadde dette en vesentlig bakgrunn i Praëmstriden som forfulgte ham hele hans korte liv. Han oppfattet Praëm som en uthaler, og Wergeland engasjerte seg på vegne av fattige husmenn på [[Romerike]].<ref group="Note">Om Praëmstriden, se [[Rolv Laache]]s omfattende avhandling om Wergeland og striden med Praëm.</ref> Prokurator Praëm ble etter hvert et motiv i Wergelands diktning. Han har bl.a. inspirert til [[Zobolam]], Wergelands [[djevel]]figur.
[[Fil:Wergeland tegning Torvslaget.jpg|thumb|Wergelands egen tegning av Torgslaget. ]]
=== Torgslaget, 17. mai 1829 ===
Wergeland var i flokken av folk som hadde samlet seg på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] om kvelden 17. mai 1829. Han hadde også vært med i havneområdet tidligere på kvelden, der han som den første hadde hilst dampskipet «[[DS «Constitutionen»|Constitutionen]]» med hurrarop. Stemningen steg fordi det var 17. mai. Det ble også sunget nasjonalsanger. Etterpå trakk folk opp gjennom gatene og samlet seg på Stortorvet. Der iverksatte [[stattholder]]en, i samarbeid med [[kommandør|kommandanten]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], tiltak som resulterte i det såkalte [[Torgslaget]], og på veien hjem utpå natta fikk Wergeland et sabelrapp over ryggen. I kjølvannet av Torgslaget oppsto det et etterspill, og Wergeland fikk navnet sitt knyttet til 17. mai, særlig på grunn av sin opptreden under forhørene etterpå. Wergelands tegning er en illustrasjon til ''Phantasmer'', som forelå tidlig i august 1829 under pseudonymet Siful Sifadda. «Phantasmer» er en farse med alvorlige undertoner, inspirert av begivenhetene under Torgslaget. Til venstre ses «Skipper Børre», det folkelige navnet på den svenske stattholder [[Baltzar von Platen (1766–1829)|von Platen]], ettersom han hadde fortid som [[offiser|sjøoffiser]]. Von Platen var nøye med å overholde kong [[Karl III Johan|Karl Johans]] befaling om å motarbeide offentlig feiring av nasjonaldagen. I farsen lar dikteren ham ustanselig sende ut eggende trommevirvler. Til hest, i gallauniform med iøynefallende gul fjærbusk, ses [[baron]] [[Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg|Wedel-Jarlsberg]] («Uedel Skarnsberg» i farsen), [[general]]en på Akershus festning. Disse øvrighetspersoner var ansvarlige for at [[kavaleri]] og fotjegere ble utkommandert for å splitte folkemengden på Torget. Den såkalte opprørsloven ble imidlertid først opplest av «Magistraten». Det var det bare de aller nærmeste som hørte.<ref group="Note">Det foreligger forøvrig mange detaljerte skildringer av Torgslaget. Rolf Laache har for eksempel en skildring i sitt trebinds-verk om Präem-saken. Man kan også lese Fredrik Wallems arbeid om Det Norske Studentersamfund.{{tr}}</ref> «Filosofen i Fattighuset» (dvs. dikterens alter ego) befinner seg i huset til høyre i bildet. De fredelige borgere som ble ridd over ende og slått både her og der, er representert ved klær på snorene.

=== Ungdomsdiktning ===
Fra 1827 til 1830 skrev Wergeland seks scenearbeider: Sørgespillet ''Sinclars Død'' (1828), og fem farser. Flere av Wergelands farser er inspirert av middelalderteaterets moraliteter. [[Aslaug Groven Michaelsen]] kaller dem «farse-moraliteter». Et typisk eksempel er ''Irreparabile Tempus'' (1828).<ref group="Note">''Irreparabile Tempus'' er analysert av Rolf Nyboe Nettum og Aslaug Groven Michaelsen. Michaelsen har også foretatt analyser av ''Om Smag og Behag man ikke disputere'' og ''Papegøien'', som begge kom på 1830-tallet.</ref> Delvis inspirert av [[Ossians sanger|Ossiansyklusen]] er farsene signert «Siful Sifadda», som skulle bli Wergelands mest brukte [[pseudonym]]. Siful Sifadda var Wergelands «uregjerlige halvbror», det vil si en vittig, «genialsk» og ikke lite [[satire|satirisk]] side ved ham selv. Wergeland lot gjerne Siful rykke ut når han hadde behov for å forsvare seg på lattervekkende vis, eller når han ville skrive noe han ikke syntes han kunne stå inne for i eget navn.

Wergelands utvikling som dikter hadde sammenheng med svermeriske forelskelser gjennom studietida. Han svermet for fire unge piker i tur og orden (Ida Haffner, Emilie Selmer (som døde 18 år gammel), Hulda Malthe og Elise Wolff. Alle avviste hans tilnærmelser). Disse svermeriene dannet grunnlaget for det som kalles Stelladiktningen. Ut fra idealiseringen av disse pikene steg det fram et poetisk kvinneideal han døpte «Stella» (som betyr «stjerne»). Stellanavnet dukker først opp i et dikt han skrev til Hulda Malthe, «Sonnate til Hulda» eller «Flodens Sang til Stjernen». Stelladiktene utgjør størstedelen av debutsamlingen ''[[Digte. Første Ring]]'' (1829). Diktet om floden og stjernen er ikke tatt med i samlingen, men bl.a. «Til Stella» ([[prolog]]en og [[epilog]]en), «Hvem er Stella» og «Under en Birk». Sentralt står «En sangfuld Sommermorgen paa Skreya», et helt lite [[syngespill]]. Debutsamlingen inneholder også «Ode til Friheden» og diverse vennskapsdikt. Religiøs [[toleranse]] er tema i «I Tordenen», et dikt som peker framover mot «[[De tre (dikt av Henrik Wergeland)|De tre]]» og «Kvinderne paa Kirkegaarden» i samlingene ''[[Jøden]]'' (1842) og ''[[Jødinden]]'' (1844). Flere av diktene har trekk som peker mot skapelsesvisjonene i ''Skabelsen, Mennesket og Messias'', påbegynt nyåret 1828. I diktet «Min lille Kanin» heter det f.eks.:

{{Sitat|Ak, i Blaamins klare Øje,<br />gjennem Lindsens Regnbuslør,<br />gjennem dens Pupill, som Rør,<br />seer jeg vide Himle høje.<br />(Guds de vidtudslagne Barme,<br />hvor sig Mid ved Sol tør varme)<br />vrimlende af Liv fra smaae<br />Myggegnister, Mammutblus<br />til Solebaal...Min lille Puus,<br />sligt Panoram i dit Øje laae.|Fra «Min lille Kanin»}}