Redigerer Henrik IV av Frankrike (avsnitt)

==Henrik som konge==
[[Fil:Ivryrubens.jpg|thumb|left|Henrik IV i [[slaget ved Ivry]] malt av [[Peter Paul Rubens]]]]
Landet som Henrik IV tok over, var så utarmet, så splittet etter et halvt [[Århundre|sekel]] med borgerkrig, at denne mannen som det nå endelig lykkes for å skape fred, kunne ha trengt årtier for å fullbyrde det gjenoppbygningsarbeidet som han så lykkelig hadde tatt til med. Det han rakk å gjøre for Frankrike i sin korte regjeringsperiode, gjør at vi med rette kan kalle han den mest franske av alle franskmenn. Han ble kongen som skulle samle de alle; [[gallere]], [[normannere]], [[gascogne]]re, [[adel]], borgere og bønder til en nasjon. Den franske staten i moderne betydning har Henrik IV som sin far.

Et av Henriks første foretak som konge av Frankrike var å gå til krig mot [[Spania]] for å få slutt på fremmed innflytelse i Frankrike. Senere forsonet han seg både med lederen av Ligaen og med den spanske kongen.
[[Fil:Death-of-Henry4.jpg|thumb|Attentatet på Henrik IV i Paris 14. mai 1610]]

En annen kjent uttalelse som Henrik skal ha kommet med lyder: ''Jeg ønsker at hver eneste bonde kan ha en høne i gryta om søndagen''. Han har i ettertiden fremstått som en medfølende og folkekjær konge med god sans for humor. Som vi nok har forstått, var Henrik mindre opptatt av teologien enn av å gjenreise det franske kongedømmet og å bygge den franske stat og det franske samfunn. I 1598 utstedte han det berømte [[ediktet i Nantes]] som gav hugenottene rettigheter og beskyttelse. Henrik var tilhenger av eneveldet. Han ville gjøre kongemakten uavhengig av kirke og [[stenderforsamling]]. Dette var i den nye tids ånd, og Henrik var mann for å gjenreise det franske monarkiet.

Fra [[1597]] var hertugen av Sully, [[Maximilien de Béthune]], ansvarlig for det franske finansvesen.  Statsfinansene, som var svært dårlige da Henrik overtok, ble satt i orden. Statsforvaltningen ble rasjonalisert ved at unødvendige embeder ble avskaffet. Videre ble både [[infrastruktur]] og [[landbruk]] modernisert. Det ble gitt offentlig støtte til visse næringer og tollsatser ble satt opp. Mye av Henriks økonomiske politikk gikk i retning av den [[proteksjonisme|handelsproteksjonisme]] som senere ble kalt [[merkantilisme]]n.

Ekteskapet med Margrete av Valois var ikke lykkelig og hadde ikke ført til noen barn. Det ble annullert i 1599. De to hadde da vært adskilt i flere år, og kongen hadde lenge hatt en elskerinne ved navn [[Gabrielle d'Estrées]]. Henrik ville gifte seg med henne, men hun døde kort tid før bryllupet. Kongen giftet seg i stedet med [[Maria av Medici]]. En viktig grunn for kongens valg av ny dronning, var den store medgiften denne kvinnen fra den rike [[Toscana|toskanske]] familien kunne bringe ham. [[27. september]] [[1601]] ble den ny kronprinsen født: Den senere [[Ludvig XIII av Frankrike]]. Ekteparet fikk forøvrig seks barn sammen. Kongen hadde i tillegg 11 uekte barn, derav tre med Gabrielle d'Estrées.

Europeisk storpolitikk og forskyvninger i matkbalansen skulle komme til å gi Henrik nye bekymringer. Det viste seg at keiserhuset [[Habsburg]] sammen med kongehuset i [[Spania]] planla tiltak for å styrke den katolske kirke i [[Tyskland]] og ellers i [[Europa]]. Henrik fryktet at dette ville svekke Frankrikes stilling. Henrik allierte seg med tyske protestantiske fyrster og forberedte seg til krig i [[1610]] (senere skulle alliansene her være gjeldende under [[Tredveårskrigen]]). Han begav seg inn til Paris og senere skulle han dra i felten. Den [[14. mai]] var han underveis i en vogn gjennom trange gater da vognen ble oppholdt i trengselen. Det var nok til at en attentatmann ved navn [[François Ravaillac]] kunne komme ut av mengden og kjøre en dolk i kongen. Kongen døde like etterpå.