Redigerer Henrik Ameln (avsnitt)

=== Retoriker ===
[[Fil:Parliament of Norway 1930-1935.jpg|thumb|Stortinget på 1930-tallet. {{Byline|Oslo Museum}}]]
Ameln gjorde seg bemerket med sine raske replikker og kunne være «infam og ubehøvlet, også fra talerstolen».<ref name="NBL" /> Mange av replikkene lever videre som [[anekdote]]r.<ref name="Karlsen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Dørsjø, Jon|år=1959|tittel=Levende anekdoter|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110206056|side=10–12}}</ref> Både historiker [[Rolf Danielsen]] og biograf Olav Garvik mener at Ameln ikke fikk realisert sitt fulle potensial som politiker på grunn av sin uberegnelige og tidvis provoserende opptreden.<ref name="Karlsen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|utgivelsesår=1984|tittel=Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-04991-1|side=126|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204027}}</ref>

Om en annen politiker fra Bergen sa han at «han har en glemselens evne som man må helt ned til apekattene for å finne maken til».<ref name="historier">{{Kilde artikkel|tittel=BT hjelper deg. Flere Ameln-historier|publikasjon=Bergens Tidende|dato=19. november 2003|side=51}}</ref> Han likte ikke sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]] og sa en gang at «[[Norges Bank]] har ikke noe hode, bare en rygg».<ref name="NBL" /> I en forsvarspolitisk debatt med statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]] sa Mowinckel først at «herr Ameln vil jeg ikke innstille til major engang», og fikk sporenstreks svar fra Ameln: «Men jeg vil innstille statsministeren til klossmajor!»<ref name="NBL" /> Før avslutningen av Stortingets vårsesjon i 1930 kom Ameln og statsminister Mowinckel i en opphetet diskusjon, hvorpå Mowinckel sa: «Dette, Ameln, er det pøbelaktigste De har prestert i hele Deres pøbelaktige offentlige opptreden.» Det tok to år før de overhodet var på talefot igjen.<ref name="Karlsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Karlsen, Arild Berg|dato=27. november 1992|tittel=Henrik Ameln – tidenes mest ubehøvlete stortingsmann|publikasjon=Bergens Tidende|side=48}}</ref>  

Andre replikker var av det uskyldige slaget, rene [[ordspill]] på den andre personens navn. En gang var Ameln i et middagsselskap der prost Christie, som hadde vertinnen til bords, sendte en lapp til Ameln om ikke <u>han</u> kunne takke for maten. Det gjorde Ameln kjapt og knapt: «Takk for mat i ''Christie'' navn. ''Ameln!''»<ref>[[Lars Roar Langslet]]: «Kunstforeningen, desember 1985», ''Mennesker og milepæler'' (s. 123), Cappelens forlag, ISBN 82-02-112427</ref> Stortinget debatterte en gang en bevilgning til utbygging av Stigedalsveien mellom [[Nordfjordeid]] og [[Volda]], noe som overrettssakfører K.R. Henden på Nordfjordeid var en ivrig talsmann for. Ameln kunne ikke dy seg for å si: «La veien gå hvor Hen-den vil!». Veien ble utbygd.<ref name="Stigum Olsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Olsen, Steinar Stigum|dato=23. januar 2014|tittel=La veien gå hvor Hen den vil!|publikasjon=Bergens Tidende}}</ref>