Redigerer Helligåndshuset i København (avsnitt)

=== Kapell ===

[[3. august]] [[1651]] ble Helligåndshuset innviet som gravkapell selv om det måtte vente til juni 1652 før den første begravelsen fant sted. Det var kirkeskriver Niels Knudsen i grav nr. 22. Gravplanen for huset er ikke overlevert, men den kan rekonstrueres ganske sikkert som følger: gulvet var oppdelt i fire rekker av femten graver, med første rekke langs østveggen, nummerert 1-15 fra nord mot syd. Annen rekke med gravene 16-30 langs vestveggen, nummerert fra syd mot nord. Tredje rekke lå mellom første rekke og midtsøylene, nummerert nord til syd, og endelig fjerde rekke mellom andre rekke og søylene, nummerert syd til nord.

Omkring 1680 ble det bygd på med et lite kapell ved husets nordøstre hjørne for rådmann [[Ditmer Bøfke]] med inngang fra søylesalen. Opp mot sydmuren til det ble det i 1768 tilføyet enda et kapell i samme størrelse for borgermester [[Hans Christopher Hersleb]]. Begge ble fjernet igjen i 1878. Portalen rundt inngangen til Bøfkes kapell kan fortsatt sees i søylesalen.

[[Københavns brann i 1728|Brannen]] i [[1728]] skapte kirkenød, men den synes ikke at å ha vært så hard ved Helligåndshuset. Kildene nevner i hvert fall ikke noe om at det skulle ha værrt foretatt større reparasjoner i den forbindelse. I starten av 1780-årene hadde en av [[Søyle|granittsøylene]] forskjøvet seg og man murte inn alle søyler i en kraftig mursteinskappe. [[Hvelv (arkitektur)|Hvelvingene]]s kapper og ribber fikk en påmuring slik at de passet til søylene. Forbindelsesdøren til kirken, som må ha blitt gjenåpnet da kirken begynte å bruke huset som kapell, ble murt til igjen i [[1805]] og på nytt gjenåpnet i [[1855]], nå med nye fløydører.

I [[1840]] gjennomgikk huset en større renovering hvor blant annet vinduer og døråpninger ble murt om i [[Nygotikk|nygotisk]] stil med jernsprosser. Andre etasje, som inneholdt loftsrom, fikk nye små [[glugge]]r. Disse endringene gjorde at husets alder senere på 1800-tallet ble dratt i tvil, men arkitekten [[H.B. Storck]] kunne via grundige undersøkelser av murverket påvise at det opprinnelig hadde vært en senmiddelaldersk bygning. I 1890-årene brakte han den tilbake til det utseendet, med nymurte vinduer og [[Gavl|gavler]]. De gamle granittsøylene ble frigjort fra mursteinskappene, men på de seks sydlige måtte skaftene skiftes ut med nye kopier. Hvelvingene i den sydlige del måtte også mures om.

Begravelsene i kapellet opphørte omkring 1858 ettersom det var blitt forbudt å foreta begravelser innen for [[Københavns voller|vollene]]. Kirken brukte deretter salen som likkapell i en periode inntil man i [[1894]] begynte å bruke den som menighetssal.